Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 85 - Gjensyn i Galilea
Jesus hadde avtalt å møte disiplene i Galilea, og så snart påskeuken var slutt, drog de dit.
Hvis de hadde vært borte fra Jerusalem under høytiden, ville det ha blitt tolket som motvilje
og kjetteri. Derfor ble de til den var slutt. Men etterpå vendte de med glede hjemover for å
møte Kristus slik som han hadde sagt.
På kjente steder
Sju av disiplene reiste sammen. De hadde på seg enkle klær som fiskerne brukte. De var
fattige på jordisk gods, men rike når det gjaldt kunnskap og etterlevelse av sannheten som i
Guds øyne gav dem den høyeste rang som lærere. De hadde ikke fått sin opplæring i
profetskolene, men i tre år hadde de fått undervisning av den største lærer som verden noen
gang har sett. Under hans opplæring var de blitt opplyst, dyktiggjort og foredlet til å være
sendebud som kunne lede mennesker til kunnskap om sannheten.
En stor del av tiden hadde Jesus tilbrakt i nærheten av Gennesaretsjøen. Da disiplene
kom sammen på et sted hvor det var lite sannsynlig at noen ville forstyrre dem, var de
omgitt av minner om ham og hans undergjerninger. På denne sjøen hadde han vandret på
bølgene for å redde dem da de var i fare, og den fryktelige stormen drev dem mot
undergang. Her hadde han befalt stormen å legge seg. Innen synsvidde var den stranden
hvor mer enn ti tusen mennesker var blitt mettet med noen få brød og et par fisker. Ikke
langt borte lå Kapernaum som hadde vært skueplassen for så mange mirakler. I disse
omgivelsene var det mye som minnet om Jesu ord og handlinger.
Det var en fin kveld. Peter, som fremdeles hadde mye av sin gamle kjærlighet til båter og
fisking, foreslo at de skulle dra ut på sjøen og kaste garn. Alle var enige i dette, for de
trengte mat og klær. Var de heldige med nattens fangst, ville de få et utbytte som kunne
skaffe dem det de trengte. Så drog de ut på sjøen, men de fikk ingenting. De holdt på hele
natten, men uten hell. I de lange, slitsomme timene snakket de sammen om sin Herre som nå
ikke var der. De gjenkalte i erindringen de underfulle begivenheter som de hadde vært vitne
til mens han oppholdt seg ved sjøen, og de undret seg over hva det skulle bli til med dem i
fremtiden. Utsiktene gjorde dem mer og mer triste.
Sammen igjen
En ensom tilskuer inne på stranden fulgte dem hele tiden med øynene mens han selv var
usynlig. Endelig begynte det å gry av dag. Båten var bare et lite stykke fra land da disiplene
så en fremmed som stod inne på stranden. Plutselig spurte han: «Dere har vel ikke noe fisk,
barn?» «Nei,» svarte de. Da sa han til dem: «Kast noten ut på høyre side av båten, så skal
dere få fisk.» De kastet noten ut, og nå klarte de ikke å dra den opp, så mye fisk hadde de
fått.
563