Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
rabbinernes innflytelse gjorde livet bittert for ham. Allerede i sin tidlige ungdom måtte han
lære taushetens og tålmodighetens vanskelige lekse.
Hans brødre, som Josefs sønner ble kalt, stilte seg på rabbinernes side. De holdt på at
tradisjonene måtte følges som om det var Gud selv som var opphavet til dem. De satte til og
med menneskers forskrifter høyere enn Guds ord, og de ergret seg over hvor klart Jesus
kunne skjelne mellom det falske og det sanne. Hans strenge lydighet mot Guds lov fordømte
de som stahet. De var forbauset over den kunnskap og visdom han gav uttrykk for i sine svar
til rabbinerne, for de visste at han ikke var blitt undervist av de lærde. Likevel kunne de ikke
unngå å se at det var han som underviste dem. De innså at hans utdanning var av en høyere
art enn deres. Men de forstod ikke at han hadde adgang til livets tre, til den kunnskapens
kilde som de ikke kjente.
Omsorg for andre
Jesus var ikke avvisende og utilnærmelig i sin holdning. Han vakte forargelse, særlig hos
fariseerne, ved å vike fra deres strenge regler på dette felt. Han var klar over at alt som
dreide seg om religion, var stengt inne bak høye skillemurer, som om det var for hellig for
hverdagslivet. Disse skillemurene rev han ned. Når han var sammen medmennesker, spurte
han ikke: Hva er din trosbekjennelse? Hvilket trossamfunn tilhører du? Han brukte sin kraft
til å hjelpe alle som trengte hjelp. Han lukket seg ikke inne i en celle som en eremitt for å
vise sin himmelske karakter. I stedet arbeidet han iherdig for menneskeheten. Han
innskjerpet prinsippet om at bibelsk religion ikke består i å plage kroppen, at en ren og
usmittet gudsdyrkelse ikke bare skal gjelde til bestemte tider og ved særlige anledninger.
Overalt og til alle tider la han for dagen en kjærlig interesse for menneskene, og spredte glad
gudsfrykt omkring seg.
Alt dette var en irettesettelse til fariseerne. Det viste at gudsfrykt ikke består av egoisme,
og at deres sykelige selvopptatthet når det gjaldt personlige interesser, var alt annet enn sann
gudsfrykt. Dette vakte deres fiendskap mot Jesus. Derfor forsøkte de å tvinge ham til å rette
seg etter deres vedtekter.
Jesus gjorde alt for å lindre ethvert tilfelle av lidelse som han så. Han hadde lite penger å
gi bort, men ofte nektet han seg selv mat for å kunne hjelpe dem som syntes å være verre
stilt. Brødrene hans følte at hans innflytelse i høy grad motvirket deres egen. Han hadde en
taktfullhet som ingen av dem hadde eller ønsket å ha. Når de var uforskammet mot
mennesker som ble ydmyket, oppsøkte Jesus nettopp slike, og han oppmuntret dem. Han
gav gjerne et beger kaldt vann til dem som trengte det, og i stillhet kunne han gi dem sin
egen mat. Mens han lindret deres nød, satte de hans barmhjertighetshandlinger i forbindelse
med det han underviste om, og derfor festet det seg i deres hukommelse.
Misforstått og miskjent av sine halvbrødre
49