Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
bergprekenen forbød han slikt. Bare Gud kan gjøre det. Men på menigheten som
organisasjon legger han et ansvar for de enkelte medlemmer. Overfor dem som faller i synd,
har menigheten plikt til å advare, undervise og om mulig gjenopprette. «Overbevis, tal
strengt, tal trøst!» sier Herren. «Gi ikke opp når du lærer dem.”
Dere skal handle med troskap og fasthet overfor enhver overtreder. Advar hvert
menneske som er i fare. Ingen må bedra seg selv. Kall synden med dens rette navn.
Fremhold hva Gud har sagt om løgn, sabbatsbrudd, tyveri, avgudsdyrkelse og ethvert annet
onde. «De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.” Hvis de turer frem i synd, vil den dom
dere har avsagt ifølge Guds ord, bli felt over dem i himmelen. Ved å velge å synde fornekter
de Kristus. Da må menigheten vise at den ikke godkjenner deres handlinger, ellers vanærer
den selv sin Herre. Den må si det samme om synd som Gud sier om den. Den må behandle
synd slik som Gud har anvist. Da vil dens beslutning bli stadfestet i himmelen. Den som
forkaster menighetens myndighet, forkaster Kristi egen myndighet.
Men bildet har også en lysere side. «Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de
tilgitt.» Denne tanken må være den første og den fremste. I arbeidet for dem som feiler, må
hvert øye være vendt mot Kristus. Hyrdene må ha omsorg for den hjord som Herren tar seg
av. De må tale til de feilende om Kristi tilgivende nåde. De må oppmuntre synderen til å
vende om og tro på ham som kan tilgi. På grunnlag av Guds ords autoritet må de si:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og
renser oss for all urett.» Alle som vender om, har denne forsikring: «Herren skal igjen vise
barmhjertighet mot oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder
ned i havets dyp.”
Med takknemlighet må menigheten godkjenne synderens omvendelse. Den som angrer,
må bli ført ut av vantroens mørke og inn i troens og rettferdighetens lys. Han må legge sin
skjelvende hånd i Jesu kjærlige hånd. En slik tilgivelse blir stadfestet i himmelen.
Bare på den måten har menigheten makt til å meddele frikjennelse for synderen.
Syndstilgivelse kan bare skje ved det som Kristus har gjort for oss. Ikke noe menneske og
ingen gruppe mennesker har fått makt til å fri sjelen for skyld. Kristus påla disiplene å
forkynne syndenes forlatelse i hans navn blant alle folkeslag. Men selv fikk de ingen
myndighet til å ta bort en eneste flekk av synd. Jesu navn er det eneste vi kan bli frelst ved,
«for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved».
Tvileren Tomas
Da Jesus først møttes med disiplene på salen i Jerusalem, var Tomas ikke sammen med
dem. Han hørte det de andre fortalte og fikk rikelig med beviser for at Jesus var stått opp fra
de døde. Men hans sinn var fylt av mørke og vantro. Da han hørte at de andre disiplene
fortalte om hvordan den oppstandne frelser hadde åpenbart seg, tjente det bare til å gjøre
560