Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 84 - Fra tvil til tro
Når de to disiplene kommer frem til Jerusalem, går de inn gjennom Østporten, som ved
festlige anledninger holdes åpen om natten. Husene ligger mørke og stille. Nattevandrerne
kommer seg frem gjennom de trange gatene ved hjelp av lyset fra månen som går opp. De
går opp på salen ovenpå der Jesus tilbrakte noen timer den siste kvelden før han døde, for de
vet at de kan finne de andre disiplene der. Selv om det er sent, vet de at disiplene likevel
ikke kan sove før de har fått visshet for hva som er skjedd med Herrens legeme. De finner
døren til salen forsvarlig stengt, og de banker på for å komme inn, men det kommer ikke
noe svar. Alt er stille. Så sier de hvem de er. Døren blir forsiktig åpnet, og en annen, en
usynlig, går inn sammen med dem. Så blir døren låst for å holde spioner ute.
Jesus viser seg for disiplene
De to disiplene finner at de andre er opprømt og fulle av undring. Alle bryter ut i takk og
pris og sier: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.» De to, som er andpustne
fordi de har hatt slik hast med å komme frem, forteller nå den gledelige erfaringen om
hvordan Jesus har vist seg for dem. De er nettopp ferdige, og noen sier at de ikke kan tro
det, for det er altfor godt til å være sant. Plutselig står en annen person foran dem. Hvert øye
er festet på den fremmede. Ingen har banket på for å komme inn. Ingen har hørt noe fottrinn.
Disiplene er forskrekket og undrer seg på hva dette betyr. Så hører de en stemme som ikke
kan tilhøre noen annen enn Mesteren. Klart og tydelig lyder ordene: «Fred være med dere!»
De ble forskrekket og redde, for de trodde at de så en ånd. Men han sa til dem: «Hvorfor
er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine
føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg
har.» Dermed viste han dem hendene og føttene sine.
De så hendene og føttene med merker etter de grufulle naglene, og de kjente igjen
stemmen hans, som ikke var lik noen annen de tidligere hadde hørt. Men enda kunne de ikke
tro for bare glede og undring. Da spurte han: «Har dere noe å spise?» De gav ham et stykke
stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. «Disiplene ble glade da de så Herren.» Tro
og glede kom i stedet for vantro. Med følelser som ikke kunne uttrykkes med ord, erkjente
de nå at Jesus var oppstått.
Da Jesus ble født, hadde engelen kunngjort: «Fred på jorden blant mennesker som har
Guds velbehag!» Og nå, første gang han viste seg for disiplene etter sin oppstandelse, hilste
han dem med de velsignede ord: «Fred være med dere!» Jesus er alltid beredt til å tale fred
til mennesker som er tynget av tvil og frykt. Han venter på at vi skal åpne hjertets dør for
ham og si: Bli hos oss! Han sier: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst
og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.”
558