Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Med denne herlige nyheten å bringe kan de ikke bli sittende og snakke. Tretthet og sult er
borte. De forlater maten urørt, og fulle av glede bryter de straks opp og begir seg ut på den
samme veien som de var kommet. De skynder seg av sted for å fortelle dette til disiplene i
byen. På enkelte steder er veien utrygg, men de klatrer over de bratte kneikene og glir på de
glatte fjellrabbene. De ser ikke og vet ikke at de blir beskyttet av ham som har gått veien
sammen med dem. Med vandringsstaven i hånden jager de fremover og ønsker bare at det
kunne skje enda fortere. De kommer bort fra stien, men finner den igjen. Somme tider løper
de, og noen ganger snubler de mens de skynder seg videre med sin usynlige ledsager tett
ved siden av seg hele veien.
Natten er mørk, men «rettferds sol» skinner på dem. Hjertet i dem banker av fryd. Det er
som om de er i en ny verden. Kristus er en levende frelser. De sørger ikke lenger over ham
som en som er død. Gang på gang gjentar de: Kristus er oppstått! Det er dette budskapet de
har med til dem som sørger. De må fortelle dem den underfulle erfaringen om vandringen til
Emmaus. De må fortelle hvem det var som slo følge med dem på veien. De bringer det mest
storslagne budskap som noen gang er gitt til verden, et gledens budskap som slektenes håp
for tid og evighet bygger på. Luk 24,13-33
557