Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 9 - En konfliktfylt tid
Fra sine tidligste år var et jødisk barn omgitt av rabbinernes krav. Det var strenge regler
for enhver handling, og de gjaldt til minste detalj. Synagogelærerne instruerte de unge i de
utallige reglene som det var ventet at de som ortodokse israelitter skulle overholde. Men
Jesus interesserte seg ikke for alt dette. Fra barndommen av handlet han uavhengig av de
rabbinske lovene. Hele tiden studerte han skriftene i Det gamle testamente, og alltid gjentok
han ordene: «Så sier Herren».
På kollisjonskurs med skriftlærde og familie
Etter hvert som Jesus ble klar over hvordan det egentlig var fatt med folket, skjønte han
at samfunnets krav kolliderte med Guds krav. Menneskene vek av fra Guds ord og satte sine
egne teorier i høysetet. De overholdt tradisjonelle forskrifter som ikke hadde noen verdi.
Deres gudstjeneste var bare en rekke seremonier, og de hellige sannheter som den skulle
formidle, var skjult for dem som kom til Guds hus. Han så at de ikke fant noen fred i sin
trosfattige gudstjeneste, for de kjente ikke til den åndens frihet de ville få hvis de trofast
tjente Gud. Jesus var kommet for å lære dem meningen med å tilbe Gud, og han kunne ikke
godkjenne at menneskelige krav ble blandet med guddommelige forskrifter. Han angrep
ikke de kyndige lærernes forskrifter og skikker. Men når han selv ble klandret for sine enkle
vaner, fremholdt han Guds ord til forsvar for sin holdning.
På en vennlig og ydmyk måte forsøkte Jesus alltid å være imøtekommende overfor dem
han kom i kontakt med. Fordi han var så mild og tilbakeholden, mente de skriftlærde og de
eldste at han lett ville bli påvirket av deres undervisning. De fremholdt sterkt at han burde ta
imot de læresetninger og tradisjoner som var blitt overlevert fra tidligere tiders rabbinere.
Men han bad dem begrunne dem ut fra Den hellige skrift. Han ville lytte til hvert ord fra
Guds munn, men han kunne ikke rette seg etter menneskers påfunn. Jesus syntes å kjenne
Den hellige skrift ut og inn, og han fremholdt den i dens virkelige betydning. Rabbinerne
skammet seg over å bli undervist av et barn. De hevdet at det var deres oppgave å forklare
de hellige skrifter, og at han måtte akseptere deres tolkning. De ble harme over at han sa
dem imot.
De visste at det ikke fantes noen hjemmel der for deres tradisjoner, og de innså at Jesus
var langt foran dem i åndelig forståelse. Likevel ble de harme over at han ikke ville
etterkomme deres påbud. Da de ikke var i stand til å overbevise ham, oppsøkte de Josef og
Maria og fortalte dem om hans uvillige opptreden. Slik ble han utsatt for klander og kritikk.
Allerede som ganske ung begynte Jesus aktivt å bygge opp sin karakter. Ikke engang
hans aktelse og kjærlighet overfor foreldrene kunne avholde ham fra å lyde Guds ord. «Det
står skrevet,» var hans grunnlag for enhver handling som vek av fra familiens vaner. Men
48