Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 82 - Fra sorg til glede
Kvinnene som hadde stått ved Kristi kors, ventet og våket mens sabbatens timer svant.
Meget tidlig den første dag i uken gikk de ut til graven og hadde med seg kostbare salver for
å salve Jesu legeme. De tenkte ikke på at han skulle stå opp fra de døde. For dem var håpets
sol gått ned, og det var natt i deres sinn. Mens de gikk der, snakket de sammen om Kristi
barmhjertighetsgjerninger og hans trøsterike ord. Men de husket ikke at han hadde sagt:
«Jeg skal se dere igjen.» Uten å vite hva som nettopp da fant sted, nærmet de seg hagen og
sa mens de gikk: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» De
visste at de ikke selv kunne fjerne steinen, men de gikk likevel videre. Og se, himmelen ble
plutselig opplyst av en stråleglans som ikke kom fra soloppgangen. Jorden skalv. Da så de at
den store steinen var veltet til side. Graven var tom.
Han lever!
Ikke alle kvinnene var kommet til graven samtidig. Maria Magdalena var den første som
nådde frem. Da hun så at steinen var borte, skyndte hun seg av sted for å fortelle det til
disiplene. I mellomtiden kom også de andre kvinnene. Et lysskjær skinte over graven, men
Jesu legeme var der ikke. Mens de oppholdt seg der, fikk de plutselig se at de ikke var
alene.
En ung skikkelse i skinnende klær satt ved graven. Det var den engelen som hadde veltet
steinen til side. Han opptrådte i menneskeskikkelse for ikke å skremme disse Jesu venner.
Likevel strålte lyset av himmelsk herlighet omkring ham, og kvinnene ble redde. De snudde
seg for å flykte, men engelens ord fikk dem til å stanse. «Frykt ikke!» sa han. «Jeg vet at
dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og
se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de
døde.»
Igjen ser de inn i graven, og igjen får de høre den underfulle nyhet. Der inne er det en
annen engel i menneskeskikkelse, og han sier: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de
døde? Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han enda var i Galilea:
Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje
dagen skal han oppstå.»
Han er oppstått! Han er oppstått! Kvinnene gjentar ordene gang på gang. De har ikke
bruk for salvingsoljen. Jesus lever, han er ikke død. Nå husket de at da han talte om sin død,
sa han at han skulle stå opp igjen. For en dag dette var for verden! I hast forlot kvinnene
graven «med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene».
Peter og Johannes «så og trodde»
549