Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Prestene og rådsherrene gikk i stadig frykt for at de ute på gaten eller hjemme hos seg
selv skulle komme til å stå ansikt til ansikt med Kristus. De følte at de ikke var trygge noe
sted. Et hvilket som helst stengsel ville være en dårlig beskyttelse overfor Guds Sønn. Dag
og natt stod den fryktelige hendelsen i domshallen for dem, da de hadde ropt: «La hans blod
komme over oss og våre barn!” Aldri ville minnet om dette forsvinne fra deres sinn. Aldri
mer ville de kunne sove i fred.
Oppreist med Kristus
Da den mektige engelens røst lød: «Din Far kaller deg!» kom Jesus frem fra graven ved
det liv som var i ham selv. Nå ble sannheten av det han selv hadde sagt, bevist: «Jeg gir mitt
liv for siden å ta det tilbake, ... for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.» De
profetiene som han hadde uttalt til prestene og rådsherrene, ble nå oppfylt: «Riv ned dette
templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.”
Over Josefs åpne grav hadde Kristus med seier forkynt: «Jeg er oppstandelsen og livet.»
Bare Guddommen kunne uttale disse ordene. Alle skapte vesener lever ved Guds vilje og
makt. De er avhengige mottagere av Guds liv. Alle, fra den mektigste seraf til den ringeste
skapning, blir oppholdt av ham som er livets kilde. Bare han som er ett med Gud, kunne si:
«Jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.» I sin guddommelighet hadde Kristus
makt til å bryte dødens lenker.
Kristus stod opp fra de døde som førstegrøden av dem som var sovnet inn. Han var
oppfyllelsen av det som svinge-kornbandet pekte frem til, og hans oppstandelse inntraff
nettopp på den dagen da svinge-kornbandet skulle bæres frem for Herren.5 Denne
symbolske seremonien var blitt utført i mer enn tusen år. De første aksene med modent korn
ble høstet inn, og når folk drog opp til Jerusalem for å feire påsken, ble kornband fra denne
førstegrøden svingt som et takkoffer for Herren. Først måtte seremonien med svingekornbandet
finne sted, før resten av kornet kunne skjæres og bindes i nek. Det kornbandet
som ble innvidd til Gud, var en fremstilling av høstens avling.
På lignende måte var Kristus et symbol på den store åndelige innhøstning for Guds rike.
Hans oppstandelse er forbildet og garantien for at alle rettferdige døde skal oppstå. «For så
sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet
inn, fram sammen med ham.» Da Kristus stod opp, førte han også ut mange av gravens
fanger. Jordskjelvet da han døde, hadde åpnet disse gravene, og da han stod opp, kom de
frem sammen med ham. Det var slike som hadde vært Guds medarbeidere, og som hadde
gitt sitt liv for å kunne vitne om sannheten. Nå skulle de være vitner for ham som hadde
reist dem opp fra de døde.
Under sin virksomhet hadde Jesus vekket døde til liv. Han hadde vekket opp sønnen til
enken fra Nain, synagogeforstanderens datter og Lasarus. Men disse ble ikke udødeliggjort.
546