Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 81 - Han åpnet dødsrikets porter
Han åpnet dødsrikets porter
Natten til den første dag i uken nærmet seg endelig slutten. Den mørkeste timen like før
daggry var kommet. Kristus var fremdeles fange i graven. Den svære steinen var på plass,
det romerske seglet var ikke brutt, og vaktsoldatene var på post. Det var også usynlige
tilskuere. Skarer av onde engler var samlet omkring stedet. Hadde det vært mulig, ville
mørkets fyrste med sin hær av frafalne engler for alltid ha holdt graven forseglet. Men en
himmelsk hærskare omringet gravstedet. Mektige engler voktet graven og ventet på å by
livets fyrste velkommen.
Naturen spiller med
«Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen.» Iført
Guds rustning forlot denne engelen de himmelske sfærer. De klare stråler av Guds herlighet
dannet en lysbane foran ham. «Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø.
Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.»
Prester og rådsherrer, hvor er kraften hos vaktene deres? Tapre soldater som aldri fryktet
for menneskers makt, er nå som fanger som ble tatt uten våpen. Det ansiktet de ser, er ikke
en dødelig krigers ansikt. Det er ansiktet til den mektigste i Herrens hær. Denne budbæreren
har den posisjon Satan mistet ved sitt fall. Det var han som fra høydedragene rundt
Betlehem forkynte Kristi fødsel. Jorden skjelver når han nærmer seg, og mørkets hærskarer
flykter. Idet han ruller bort steinen, er det som om himmelen kommer ned til jorden.
Soldatene ser at han fjerner gravsteinen som om det var en småstein, og hører at han roper:
Guds Sønn, kom ut, din Far kaller deg! De ser at Jesus kommer frem fra graven og hører
at han forkynner over det åpne gravstedet: «Jeg er oppstandelsen og livet.» Idet han kommer
frem i majestet og herlighet, bøyer englehæren seg dypt i tilbedelse for gjenløseren og byr
ham velkommen med lovsang.
Et jordskjelv tilkjennegav øyeblikket da Kristus gav sitt liv. Et annet jordskjelv vitnet om
at han tok det igjen med seier. Han som hadde overvunnet døden og graven, kom frem fra
sitt hvilested som seierherre, mens jorden skalv, lynene blinket og tordenen rullet. Når han
kommer igjen, vil han «ryste, ikke bare jorden, men også himmelen». «Jorden raver som en
drukken mann og svaier som vaktmannens skur.» «Himmelen rulles sammen som en
bokrull,» «elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er
gjort på jorden, skal komme fram i lyset». «Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for
Israels sønner.» l
Ved Jesu død hadde soldatene sett at jorden var innhyllet i mørke midt på dagen. Men
ved oppstandelsen så de hvordan englenes stråleglans lyste opp natten, og de hørte at
543