Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
spottet de og gjorde narr. Men nå stod det klart for dem at Kristi forutsigelser var blitt
oppfylt så langt. Han hadde sagt at han ville stå opp igjen den tredje dagen, og hvem kunne
si at ikke også det ville skje? De ville så gjerne bli kvitt disse tankene, men kunne ikke. De
trodde og skalv slik som djevelen, deres far.
Nå da opphisselsen og vanviddet var gått over, ble bildet av Jesus klart og påtrengende i
deres sinn. De så ham slik han stod foran sine fiender, rolig og uten å klage, mens han led
under deres hån og skjellsord. Alle begivenhetene i forbindelse med rettergangen og
korsfestelsen dukket opp i bevisstheten med en overveldende overbevisning om at han var
Guds Sønn. De følte at han når som helst kunne stå like foran dem - den anklagede som
anklager, den dømte som dommer, og den som var drept, for å kreve rettferdighet ved at
hans mordere måtte dø.
Det var lite hvile for dem å få på sabbaten. Selv om de ikke ville trå over dørterskelen
hos en hedning av frykt for å bli urene, holdt de likevel en rådslagning om Jesu legeme.
Døden og graven måtte ikke gi slipp på ham som de hadde korsfestet. Derfor gikk
overprestene •og fariseerne sammen til Pilatus og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva
denne bedrageren sa da han enda levde: Etter tre dager skal jeg oppstå. Gi derfor ordre om å
holde vakt ved graven til den tredje dag er over, så ikke disiplene hans skal komme og stjele
ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det
første.» Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere
finner det best.”
Prestene gav instruks om hvordan graven skulle sikres. En svær stein ble plassert foran
åpningen. Tvers over steinen spente de tauverk og festet endene trygt til selve grunnfjellet
og forseglet dem med det romerske segl. Steinen kunne ikke flyttes uten at seglet ble brutt.
En vaktstyrke på hundre soldater ble så plassert rundt graven for å hindre at noen skulle
foreta seg noe med den. Prestene gjorde alt de kunne for å holde Kristi legeme der det var
blitt lagt. Han lå l graven som var så sikkert forseglet som om han skulle bli der for alltid.
Slik var det svake mennesker rådslo og la planer. Lite innså disse morderne hvor
nytteløse deres anstrengelser var. Men ved deres handlemåte ble Gud herliggjort. Nettopp de
anstrengelser som ble gjort for å hindre Kristi oppstandelse, er de mest overbevisende
vitnesbyrd om den. Jo flere soldater de plasserte rundt graven, desto sterkere ville
vitnesbyrdet om hans oppstandelse bli. Århundrer før Kristi død hadde Den Hellige Ånd
forkynt ved salmisten: «Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige
planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La
oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler. Herren
spotter dem.” 2 Romerske vakter og romerske våpen hadde ikke makt til å holde livets Herre
i graven. Utfrielsens time var nær.
541