Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Et knust hjerte
Pilatus var like uvillig som folkets ledere til å la Jesu legeme bli værende på korset. Da
han hadde gitt sitt samtykke, ble benene til de to røverne brutt for å fremskynde døden. Men
det viste seg at Jesus alt var død. De råbarkede soldatene var blitt mildere stemt av det de
hadde hørt og sett hos Kristus, og de unnlot å bryte hans lemmer. På den måten ble loven
om påsken oppfylt da Guds lam ble ofret: «De må ikke la noe av lammet bli igjen til om
morgenen og ikke bryte noe ben på det. Alle de forskrifter som gjelder for påskefeiringen,
skal de følge.”
Prestene og rådsherrene ble forbauset da de oppdaget at Jesus alt var død. Døden på
korset var en langvarig prosess, og det var vanskelig å avgjøre når livet opphørte. Det var
uhørt at noen døde før seks timer etter korsfestelsen. Prestene ville være helt sikre på at
Jesus virkelig var død, og på deres forslag stakk en soldat et spyd inn i siden hans. Fra såret
rant det blod og vann. Alle som var til stede, la merke til dette.
Johannes omtaler denne hendelsen meget bestemt. Han sier: «En av soldatene stakk ham
i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, han har
vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så også dere skal tro.
Dette skjedde for at skriftordet skulle gå i oppfyllelse: Ikke et ben skal brytes på ham. Og et
annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.”
Etter oppstandelsen satte prestene og rådsherrene ut det rykte at Jesus slett ikke døde på
korset. Han bare mistet bevisstheten, og livnet senere opp igjen. Et annet rykte gikk ut på at
det som ble lagt i graven, ikke var et virkelig legeme av kjøtt og ben, men bare noe som
lignet et legeme. Soldatenes opptreden gjendriver dette falskneriet. De brøt ikke benene
hans, fordi han alt var død. For å tilfredsstille prestene stakk de spydet i siden hans. Hvis
han fremdeles hadde levd, ville dette spydstikket ha medført øyeblikkelig død.
Men det var ikke spydstikket og heller ikke lidelsen på korset som var årsaken til at Jesus
døde. Hans rop «med høy røst» i dødsøyeblikket, og strømmen av blod og vann som rant fra
siden hans, vitnet om at han døde av et brutt og knust hjerte. Det var sjelekvalen som knuste
hans hjerte, verdens synd som tok hans liv.
Jesus blir gravlagt
Da Kristus døde, mistet disiplene alt håp. De så de lukkede øynene og det senkede hodet,
det sammenfiltrede og blodige håret, de gjennomstukne hendene og føttene, og deres
fortvilelse var ubeskrivelig. Helt til det siste hadde de trodd at han ikke ville dø. De kunne
knapt tro at det virkelig var gått slik. Overveldet som de var av sorg, kunne de ikke huske at
han på forhånd hadde fortalt dem nettopp det som nå var skjedd. Ikke noe av det han hadde
sagt, gav dem trøst nå. De så bare korset og det blodige offeret. For dem var fremtiden bare
536