Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Et lys i hjemmet Jesus ignorerte ikke sitt forhold til sine jordiske foreldre. Fra Jerusalem drog han hjem sammen med dem og hjalp dem i deres strev. Hemmeligheten ved sin misjon gjemte han i sitt hjerte, og ventet i ydmykhet på den fastsatte tiden da han skulle begynne sin gjerning. I atten år etter at han først forstod at han var Guds Sønn, vedkjente han seg det bandet som knyttet ham til hjemmet i Nasaret, og han utførte de plikter som hviler på en sønn, en bror, en venn og en samfunnsborger. Etter at Jesus i templet ble klar over sin misjon, holdt han seg unna folkemengden. Han ville gjerne vende tilbake fra Jerusalem i stillhet sammen med dem som kjente til hemmeligheten med hans liv. Ved tjenesten i påskehøytiden ønsket Gud å kalle sitt folk bort fra deres timelige bekymringer og minne dem om sin underfulle gjerning da han fridde dem ut fra Egypt. Han ønsket at de i dette skulle se et løfte om utfrielse fra synd. Likesom blodet av det lammet som var slaktet, beskyttet hjemmene i Israel, skulle Kristi blod frelse dem. Men det kunne bare skje ved at de i tro gjorde hans liv til sitt eget. Den symbolske gudstjenesten hadde bare verdi hvis den rettet menighetens tanker til Kristus som deres personlige frelser. Gud ønsket at de under bønn skulle granske og tenke over Kristi misjon. Men da folkeskarene forlot Jerusalem, ble de så opptatt av reisen og det sosiale samvær, at de glemte gudstjenesten de hadde vært med til. Jesus følte seg ikke hjemme i deres selskap. På reisen hjem fra Jerusalem sammen med Josef og Maria håpet Jesus å få dem til å forstå profetiene om den lidende frelser. Før han døde på Golgata, prøvde han å lindre morens sorg. Nå tenkte han på henne. Maria skulle være vitne til hans siste sjelekval, og Jesus ønsket at hun skulle forstå hans misjon, så hun kunne bli styrket til å holde ut når sverdet en gang skulle trenge gjennom hennes egen sjel. Nå hadde han vært skilt fra henne i tre dager, og med sorg hadde hun lett etter ham overalt. Slik ville han igjen bli borte fra henne i tre dager når han skulle ofres for verdens synd. Og når han så kom ut fra graven, ville hennes sorg igjen bli forvandlet til glede. Men hvor mye lettere kunne hun ikke ha utholdt smerten ved hans død hvis hun hadde forstått de skriftord som han nå prøvde å gjøre henne oppmerksom på! Hvis Josef og Maria hele tiden hadde hatt sinnet vendt mot Gud i ettertanke og bønn, ville de ha forstått den hellige oppgaven de hadde fått, og ville ikke ha mistet Jesus av syne. Ved en dags forsømmelse mistet de ham, men det tok dem tre dagers angstfull leting å finne ham igjen. Slik også med oss. Ved tomt snakk, ond tale eller ved å forsømme bønn kan vi på en dag miste ham av syne. Men det kan ta mange dagers sorgfull leting å finne ham igjen og vinne tilbake den freden vi har mistet. 46
Kristi Lidenskap I vårt samvær med hverandre må vi passe på ikke å glemme Jesus og så fortsette uten å merke at han ikke er med oss. Når vi blir opptatt av vanlige ting, slik at vi ikke har tanke for ham som er midtpunktet for vårt håp om evig liv, skiller vi oss fra Jesus og fra de himmelske engler. Disse hellige vesener kan ikke bli der Jesus er uønsket, og hvor hans fravær ikke blir lagt merke til. Det er grunnen til at motløshet så ofte forekommer blant dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere. Mange går til religiøse møter og kjenner seg forfrisket og trøstet ved Guds ord. Men når de forsømmer ettertanke, årvåkenhet og bønn, mister de velsignelsen, og de føler seg fattigere enn før. Ofte synes de at Gud har behandlet dem hardt. De innser ikke at det er deres egen feil. Når de skiller seg fra Jesus, stenger de lyset fra ham ute. Det ville være godt for oss å bruke en time hver dag til å meditere over Kristi liv. I tankelivet burde vi følge hans liv steg for steg, og i fantasien holde fast ved hver begivenhet, særlig de avsluttende scener. Når vi tenker på hans store offer for oss, vil vi få en mer stabil tillit til ham, vår kjærlighet vil fornyes, og vi vil bli mer gjennomtrengt av hans Ånd. Hvis vi ønsker å bli frelst, må vi ved korsets fot lære leksen om botferdighet og ydmykhet. I vår omgang med hverandre kan vi også bli til velsignelse. Hvis vi tilhører Kristus, vil våre inderligste tanker dreie seg om ham. Vi vil gjerne vitne om ham, og når vi samtaler om hans kjærlighet, vil guddommelig innflytelse mildne oss. Når vi betrakter skjønnheten i hans karakter, vil vi bli «forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet». Luk 2,41-51 47
- Page 4 and 5: … Hadde Jesus stått som et mekti
- Page 6 and 7: New Covenant Publications Internati
- Page 8 and 9: Forord New Covenant Publications In
- Page 10 and 11: Kristi Lidenskap 2
- Page 12 and 13: Kristi Lidenskap Kapittel 29 - Sabb
- Page 14 and 15: Kristi Lidenskap 6
- Page 16 and 17: Kristi Lidenskap Tåken som stiger
- Page 18 and 19: Kristi Lidenskap Slik skulle Kristu
- Page 20 and 21: Kristi Lidenskap Frelsesverket vil
- Page 22 and 23: Kristi Lidenskap folket deres skull
- Page 24 and 25: Kristi Lidenskap Kapittel 3 - I tid
- Page 26 and 27: Kristi Lidenskap herredømme over e
- Page 28 and 29: Kristi Lidenskap 20
- Page 30 and 31: Kristi Lidenskap gammel tid ble kal
- Page 32 and 33: Kristi Lidenskap ser inn i ansiktet
- Page 34 and 35: Kristi Lidenskap ble innført, valg
- Page 36 and 37: Kristi Lidenskap trygler om hjelp,
- Page 38 and 39: Kristi Lidenskap Kapittel 6 - Stjer
- Page 40 and 41: Kristi Lidenskap Dette spørsmålet
- Page 42 and 43: Kristi Lidenskap eiendeler, våre b
- Page 44 and 45: Kristi Lidenskap Kapittel 7 - Ungdo
- Page 46 and 47: Kristi Lidenskap naturen, vil vi el
- Page 48 and 49: Kristi Lidenskap kan hjelpe oss. Ha
- Page 50 and 51: Kristi Lidenskap Kapittel 8 - Minne
- Page 52 and 53: Kristi Lidenskap opphøyet når Mes
- Page 56 and 57: Kristi Lidenskap Kapittel 9 - En ko
- Page 58 and 59: Kristi Lidenskap Jesu brødre synte
- Page 60 and 61: Kristi Lidenskap gikk ut i naturen.
- Page 62 and 63: Kristi Lidenskap Kapittel 10 - Røs
- Page 64 and 65: Kristi Lidenskap blir tilgitt, for
- Page 66 and 67: Kristi Lidenskap ikke oppholde seg
- Page 68 and 69: Kristi Lidenskap ble døpt. Folk fr
- Page 70 and 71: Kristi Lidenskap Gud, ble de utrydd
- Page 72 and 73: Kristi Lidenskap ned i Jordan og be
- Page 74 and 75: Kristi Lidenskap hjelp til å stå
- Page 76 and 77: Kristi Lidenskap godt til den posis
- Page 78 and 79: Kristi Lidenskap En skikkelse som s
- Page 80 and 81: Kristi Lidenskap hjemsøkt av fatti
- Page 82 and 83: Kristi Lidenskap og den som «vandr
- Page 84 and 85: Kristi Lidenskap Jesus sa til Satan
- Page 86 and 87: Kristi Lidenskap sitt forsett. Sata
- Page 88 and 89: Kristi Lidenskap Kapittel 14 - «Ko
- Page 90 and 91: Kristi Lidenskap tanke til fange un
- Page 92 and 93: Kristi Lidenskap Når folket betrak
- Page 94 and 95: Kristi Lidenskap frelsens horn» fo
- Page 96 and 97: Kristi Lidenskap skal få se størr
- Page 98 and 99: Kristi Lidenskap og på andre stede
- Page 100 and 101: Kristi Lidenskap han tidligere hadd
- Page 102 and 103: Kristi Lidenskap Gud hadde latt dø
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Et lys i hjemmet<br />
Jesus ignorerte ikke sitt forhold til sine jordiske foreldre. Fra Jerusalem drog han hjem<br />
sammen med dem og hjalp dem i deres strev. Hemmeligheten ved sin misjon gjemte han i<br />
sitt hjerte, og ventet i ydmykhet på den fastsatte tiden da han skulle begynne sin gjerning. I<br />
atten år etter at han først forstod at han var Guds Sønn, vedkjente han seg det bandet som<br />
knyttet ham til hjemmet i Nasaret, og han utførte de plikter som hviler på en sønn, en bror,<br />
en venn og en samfunnsborger.<br />
Etter at Jesus i templet ble klar over sin misjon, holdt han seg unna folkemengden. Han<br />
ville gjerne vende tilbake fra Jerusalem i stillhet sammen med dem som kjente til<br />
hemmeligheten med hans liv. Ved tjenesten i påskehøytiden ønsket Gud å kalle sitt folk bort<br />
fra deres timelige bekymringer og minne dem om sin underfulle gjerning da han fridde dem<br />
ut fra Egypt. Han ønsket at de i dette skulle se et løfte om utfrielse fra synd.<br />
Likesom blodet av det lammet som var slaktet, beskyttet hjemmene i Israel, skulle <strong>Kristi</strong><br />
blod frelse dem. Men det kunne bare skje ved at de i tro gjorde hans liv til sitt eget. Den<br />
symbolske gudstjenesten hadde bare verdi hvis den rettet menighetens tanker til Kristus som<br />
deres personlige frelser. Gud ønsket at de under bønn skulle granske og tenke over <strong>Kristi</strong><br />
misjon. Men da folkeskarene forlot Jerusalem, ble de så opptatt av reisen og det sosiale<br />
samvær, at de glemte gudstjenesten de hadde vært med til. Jesus følte seg ikke hjemme i<br />
deres selskap.<br />
På reisen hjem fra Jerusalem sammen med Josef og Maria håpet Jesus å få dem til å<br />
forstå profetiene om den lidende frelser. Før han døde på Golgata, prøvde han å lindre<br />
morens sorg. Nå tenkte han på henne. Maria skulle være vitne til hans siste sjelekval, og<br />
Jesus ønsket at hun skulle forstå hans misjon, så hun kunne bli styrket til å holde ut når<br />
sverdet en gang skulle trenge gjennom hennes egen sjel. Nå hadde han vært skilt fra henne i<br />
tre dager, og med sorg hadde hun lett etter ham overalt. Slik ville han igjen bli borte fra<br />
henne i tre dager når han skulle ofres for verdens synd. Og når han så kom ut fra graven,<br />
ville hennes sorg igjen bli forvandlet til glede. Men hvor mye lettere kunne hun ikke ha<br />
utholdt smerten ved hans død hvis hun hadde forstått de skriftord som han nå prøvde å gjøre<br />
henne oppmerksom på!<br />
Hvis Josef og Maria hele tiden hadde hatt sinnet vendt mot Gud i ettertanke og bønn,<br />
ville de ha forstått den hellige oppgaven de hadde fått, og ville ikke ha mistet Jesus av syne.<br />
Ved en dags forsømmelse mistet de ham, men det tok dem tre dagers angstfull leting å finne<br />
ham igjen. Slik også med oss. Ved tomt snakk, ond tale eller ved å forsømme bønn kan vi på<br />
en dag miste ham av syne. Men det kan ta mange dagers sorgfull leting å finne ham igjen og<br />
vinne tilbake den freden vi har mistet.<br />
46