Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
blitt fjernet fra himmelen etter sitt opprør, gjorde han krav på at menneskeslekten for alltid
måtte være utelukket fra å nyte gunst hos Gud. Med styrke hevdet han at Gud ikke kunne
være rettferdig og samtidig være nådig mot synderen.
Men selv i sin syndige tilstand var mennesket i en annen stilling enn Satan. Lucifer hadde
syndet mens han var i himmelen og i lyset av Guds herlighet. Han hadde fått en åpenbaring
av Guds kjærlighet som ikke noe annet skapt vesen hadde fått. Selv om han forstod Guds
natur og kjente til hans godhet, valgte han å følge sin egen selviske og uavhengige vilje.
Dette valget var avgjørende. Det var ikke noe mer Gud kunne gjøre for å frelse ham.
Menneskene derimot ble bedratt. Deres sinn ble formørket på grunn av Satans bedrag. De
kjente ikke høyden og dybden av Guds kjærlighet. Kunnskapen om Guds kjærlighet var
menneskenes håp. Ved å lære å kjenne Guds natur kunne de bli ført tilbake til ham.
Gjennom Jesus ble Guds barmhjertighet åpenbart for menneskene. Men barmhjertighet
utelukker ikke rettferdighet. Loven åpenbarer Guds vesen. Ikke den minste bokstav eller
tøddel kunne forandres for å imøtekomme mennesket i dets falne tilstand. Gud forandret
ikke sin lov, men i Kristus ofret han seg selv for å gjenløse menneskene. «Det var Gud som i
Kristus forsonte verden med seg selv.”
Kampen mot Guds lov
Loven krever rettferdighet - et rettferdig liv og en fullkommen karakter. Dette kan
mennesker ikke prestere. De kan ikke imøtekomme kravene i Guds hellige lov. Men da
Kristus kom til verden som et menneske, levde han et hellig liv og utviklet en fullkommen
karakter. Dette tilbyr han som en fri gave til alle som vil ta imot den. Hans liv kommer i
stedet for menneskenes liv. På grunn av Guds overbærenhet får de tilgivelse for de synder
som før var gjort. Og mer en det. Kristus gjør at menneskene blir helt gjennomtrengt av
Guds egenskaper. Han danner menneskets karakter så den ligner Guds karakter og blir til et
vakkert byggverk med åndelig styrke og skjønnhet. Slik blir nettoppden rettferdighet som
loven krever, oppfylt i den som tror på Kristus. Gud ville vise sin rettferdighet: «både• at
han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus».7
Guds kjærlighet er ikke kommet mindre til uttrykk i hans rettferdighet enn i hans nåde.
Rettferd er hans trones grunnvoll og frukten av hans kjærlighet. Satans hensikt har vært å
skille nåde fra sannhet og rettferd. Han har prøvd å påvise at Guds rettferdige lover fredens
fiende. Men Kristus påviser at i Guds plan hører de uløselig sammen. Det ene kan ikke
eksistere uten det andre. «Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse
hverandre.” Ved sitt liv og sin død viste Kristus at Guds rettferdighet ikke tilintetgjør hans
nåde, men at synd kan tilgis og at loven er rettferdig og kan etterleves. Satans anklager ble
på den måten tilbakevist. Gud hadde gitt menneskene umiskjennelige vitnesbyrd om sin
kjærlighet.
531