Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 79 - Korset i sentrum
Kristus oppgav ikke sitt liv før han hadde fullbyrdet den gjerning han var kommet for å
gjøre, og med sitt siste åndedrag ropte han: «Det er fullbrakt!” Kampen var vunnet. Hans
høyre hånd og hans hellige arm hadde gitt ham seier. Som seierherre plantet han sitt banner
på de evige høyder. Var det ikke glede blant englene? Hele himmelen jublet over Kristi
seier. Satan var overvunnet, og han visste at hans rike var tapt.
Kampen mellom ondt og godt
For englene og de verdener som ikke hadde falt i synd, hadde ropet: «Det er fullbrakt!»
den største betydning. Det store gjenløsningsverket var blitt fullbyrdet både for dem og for
oss. De har del med oss i frukten av Kristi seier.
Det var først ved Kristi død at Satans sanne vesen ble helt klart for englene og de
syndfrie verdener. Den frafalne erkefienden hadde tildekket sitt bedrag i en slik grad at ikke
engang hellige vesener forstod hans handlemåte. De hadde ikke klart innsett hva opprøret
egentlig gjaldt.
Det var et vesen med en underfull makt og herlighet som hadde satt seg opp mot Gud.
Om Lucifer sier Herren: «Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og skjønnhet.”
Lucifer hadde vært den vernende kjerub. Han hadde stått i lyset fra Guds nærhet. Han hadde
vært det mest opphøyde av alle skapte vesener, den fremste når det gjaldt å åpenbare Guds
hensikter for universet. Etter at han syndet, ble hans bedrag langt mer villedende, og det ble
desto vanskeligere å avsløre hans virkelige karakter på grunn av den opphøyde stilling han
hadde hatt hos Faderen.
Gud kunne ha tilintetgjort Satan og hans tilhengere like lett som man kaster en stein på
jorden, men han gjorde ikke det. Opprøret skulle ikke overvinnes med makt. Tvangsmetoder
finnes bare der hvor Satan hersker. Herren handler ikke slik. Hans myndighet grunner seg på
godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Det middel som skal benyttes, er å fremholde disse
grunnsetninger. Guds herredømme er basert på moralske prinsipper hvor sannhet og
kjærlighet skal være den fremherskende makt.
Det var Guds hensikt at alt skulle hvile på en grunnvoll som var sikker i evige tider. I
himmelens råd ble det bestemt at Satan måtte få tid til å utvikle de prinsipper som lå til
grunn for hans ide om lederskap. Han hadde hevdet at hans system var langt bedre enn
Guds. Han fikk tid, slik at det himmelske univers kunne se virkningene av hans plan. Satan
forledet menneskene til synd, og frelsesplanen ble satt i verk. I årtusener arbeidet Kristus for
å høyne menneskeheten, mens Satan arbeidet for å nedverdige og ødelegge den, og det
himmelske univers var vitne til alt sammen.
528