Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
slynget mot ham som hang på korset. Så ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lema
sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Da det fysiske
mørke fortsatt omgav Kristus, var det mange som utbrøt: Himmelens hevn er over ham!
Guds vredes lynild blir slynget mot ham fordi han gjorde krav på å være Guds Sønn! Mange
som trodde på ham, hørte hans fortvilte rop, og de mistet alt håp. Hvis Gud hadde forlatt
Jesus, hva kunne så hans etterfølgere sette sin lit til?
Da mørket hevet seg fra Kristi nedtrykte sinn, ble han på ny plaget av fysisk smerte, og
han sa: «Jeg tørster.» En av de romerske soldatene følte medlidenhet med Jesus da han så de
tørre leppene. Han satte en svamp på en isopstilk, dyppet den i et kar med eddikvin og rakte
den opp til Jesus. Men prestene gjorde narr av ham i hans kvaler. Da mørket senket seg over
jorden, ble de grepet av frykt. Da deres skrekk stilnet, fryktet de på ny at Jesus skulle
unnslippe. De mistolket hans ord: «Eli, Eli, lema sabaktani?» Med besk forakt og hån sa de:
«Han roper på Elia.» De unnlot å benytte den siste anledningen til å mildne hans lidelser.
«Vent,» sa de, «la oss se om Elia kommer for å redde ham.»
Guds plettfrie Sønn hang på korset med huden flenget av piskeslag. Hendene som så ofte
hadde vært utrakt til velsignelse, var naglet til korstreet. Føttene som så utrettelig hadde vært
i virksomhet i kjærlighetens tjeneste, var naglet til trestolpen. Tornene i kronen hadde trengt
inn i hodet hans, og de skjelvende leppene var formet til et rop av smerte. Alt dette utholdt
han - blodet som dryppet fra hode, hender og føtter, sjelekvalen som pinte hele hans vesen,
den ubeskrivelige angsten som fylte hans sjel da Faderens ansikt ble skjult.
Dette taler til hvert eneste menneske og sier: Det var for deg Guds Sønn fant seg i å bære
denne byrde av skyld. For din skyld tilintetgjorde han dødens herredømme og åpnet
Paradisets porter. Han som stilte den opprørte sjøen og vandret gjennom bølgenes brenning
og brott, han som fikk djevler til å skjelve og drev sykdom på flukt, han som åpnet blinde
øyne og kalte de døde tilbake til livet - han gir seg selv på korset som et offer. Og det gjør
han fordi han elsker deg! Han som bærer alles synd, må utholde den guddommelige
rettferdighets vrede og selv bli gjort til synd for din skyld. 11
I taushet ventet tilskuerne på at denne fryktelige scenen skulle ta slutt. Solen brøt frem,
men korset var fremdeles innhyllet i mørke. Prestene og rådsherrene så innover mot
Jerusalem, og de oppdaget at den tette skyen hadde lagt seg over byen og markene omkring.
«Rettferds sol», han som er verdens lys, var i ferd med å trekke sine lysstråler tilbake fra
Jerusalem som hadde opplevd så stor en gunst. De skarpe lynstråler fra Guds vrede var nå
rettet mot den skjebneramte byen.
«Det er fullbrakt!»
Plutselig forsvant mørket fra korset, og med klar røst som av en basun som syntes å
gjenlyde gjennom hele skaperverket, ropte Jesus: «Det er fullbrakt!» «Far, i dine hender
525