Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap opphøyet når Messias kom. Men Jesus fremholdt Jesajas profeti og spurte om betydningen av de skriftsteder som pekte på at Guds lam skulle lide og dø. Nå begynte rabbinerne å spørre ham, og de ble svært forbauset over svarene han gav. Med barnlig beskjedenhet gjentok han Skriftens ord. De fikk en dybde av mening som de lærde mennene aldri hadde forestilt seg. Hvis de sannhetslinjer som han pekte på, var blitt fulgt, ville det ha resultert i en reformasjon i datidens religiøse oppfatning. En dyp interesse for åndelige spørsmål ville blitt vakt, og når Jesus begynte sin gjerning, ville mange ha vært beredt til å ta imot ham. Rabbinerne visste at Jesus ikke hadde gått på deres skoler. Likevel overgikk han dem langt i forståelse av profetiene. Denne forstandige galileiske gutten gav løfte om noe stort. De ønsket å få ham som elev, så han kunne bli en lærer i Israel. De ville gjerne ta seg av hans utdanning, for de mente at en person med slike forutsetninger absolutt burde bli formet av dem. Jesu ord grep dem slik det aldri tidligere hadde skjedd. Gud ønsket å gi lys til disse lærere i Israel, og han gjorde bruk av det eneste middel han kunne nå dem med. Stolte som de var, ville de hånlig ha nektet å innrømme at de kunne ta imot undervisning fra noen. Hvis Jesus hadde opptrådt som om han prøvde å lære dem, ville de med forakt ha avslått å høre på ham. Men de innbilte seg at det var de som underviste ham, eller i det minste prøvde ham når det gjaldt hans kjennskap til Den hellige skrift. Jesu ungdommelige beskjedenhet og behagelige vesen avvæpnet dem i deres fordom. Ubevisst ble deres sinn åpnet for Guds ord, og Den Hellige Ånd talte til dem. De kunne ikke unngå å forstå at deres forventninger om Messias ikke hadde støtte i profetiene. Men de ville ikke oppgi de teoriene som hadde gitt næring til deres ærgjerrighet. De ville ikke innrømme at de hadde misforstått Den hellige skrift som de gjorde krav på å kunne tolke. Fra den ene til den andre lød spørsmålet: Hvor har denne unge gutten sin lærdom fra, han som ikke har fått noen opplæring? Lyset skinte i mørket, men «mørket tok ikke imot det».3 Josef og Maria mister ham av syne Mens alt dette pågikk, var Josef og Maria i stor forlegenhet og fortvilelse. Da de reiste fra Jerusalem, hadde de mistet kontakten med Jesus, og de visste ikke at han var blitt igjen der. Landet var tett befolket, og karavanene fra Galilea var svært store. Det var mye forvirring da de forlot byen. Underveis var de opptatt av samværet med venner og kjente, og det ble kveld før de la merke til at han var borte. Da de stanset for natten, savnet de hans hjelpsomhet. I den tro at han var med i reisefølget, hadde de ikke følt noen engstelse. Selv om han var så ung, stolte de ubetinget på 44

Kristi Lidenskap ham. De ventet at når de trengte det, ville han være klar til å hjelpe dem slik som han alltid hadde gjort. Men nå våknet deres frykt. De lette etter ham i hele reisefølget, men forgjeves. Tanken på hvordan Herodes hadde prøvd å drepe ham da han var liten, gjorde dem redde. Mørke anelser fylte dem, og de bebreidet seg selv bittert. De drog tilbake til Jerusalem og fortsatte å lete. Dagen etter da de gikk omkring blant dem som tilbad i templet, ble de oppmerksomme på en velkjent stemme. De kunne ikke ta feil av den. Ingen annen stemme lignet hans. Den var så oppriktig og alvorlig, og likevel så frisk og klangfull. Jesus aner sitt himmelske opphav De fant Jesus i rabbinernes skole. Selv om de var glade, kunne de ikke glemme sin sorg og engstelse. Da han var hos dem igjen, sa hans mor med en stemme som bar preg av irettesettelse: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.» «Hvorfor lette dere etter meg?» sa Jesus. «Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Og da de ikke syntes å forstå hva han mente, pekte han opp. I ansiktet hans var det et lys som de undret seg over. Guddommen strålte gjennom det menneskelige. Da de fant ham i templet, lyttet de til hva som foregikk mellom ham og rabbinerne, og hans spørsmål og svar forundret dem. Det han sa, satte i gang tanker som aldri ville bli glemt. Det han spurte om, inneholdt en lærdom i seg selv: «Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Jesus var opptatt med den gjerning som han var kommet til verden for å gjøre. Men Josef og Maria hadde forsømt sin. Gud hadde vist dem stor ære ved å betro sin Sønn til dem. Hellige engler hadde ledet Josef på en slik måte åt Jesu liv kunne bli bevart. Men gjennom en hel dag hadde de vært uten kontakt med ham som de ikke skulle ha glemt et øyeblikk. Og da deres engstelse var over, bebreidet de ikke seg selv, men la skylden på ham. Det var naturlig for Jesu foreldre å betrakte ham som sitt eget barn. Han var sammen med dem hver dag, og hans liv var på mange måter likt andre barns liv, så det var vanskelig for dem å fatte at han var Guds Sønn. Derfor stod de i fare for ikke å verdsette velsignelsen ved å ha verdens gjenløser hos seg. Savnet av ham og den milde tilrettevisningen han gav uttrykk for, hadde til hensikt å vise dem hvilket hellig verv som var betrodd dem. I svaret til sin mor gav Jesus for første gang uttrykk for at han forstod sitt forhold til Gud. Før han ble født, hadde engelen sagt til Maria: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid.” Disse ordene hadde Maria grunnet på. Samtidig som hun trodde at barnet hennes skulle være Israels Messias, fattet hun likevel ikke hans misjon. Nå skjønte hun ikke hva han mente, men hun visste at han hadde frasagt seg slektskap med Josef og hadde erklært at han var Guds Sønn. 45

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

ham. De ventet at når de trengte det, ville han være klar til å hjelpe dem slik som han alltid<br />

hadde gjort. Men nå våknet deres frykt. De lette etter ham i hele reisefølget, men forgjeves.<br />

Tanken på hvordan Herodes hadde prøvd å drepe ham da han var liten, gjorde dem redde.<br />

Mørke anelser fylte dem, og de bebreidet seg selv bittert. De drog tilbake til Jerusalem og<br />

fortsatte å lete. Dagen etter da de gikk omkring blant dem som tilbad i templet, ble de<br />

oppmerksomme på en velkjent stemme. De kunne ikke ta feil av den. Ingen annen stemme<br />

lignet hans. Den var så oppriktig og alvorlig, og likevel så frisk og klangfull.<br />

Jesus aner sitt himmelske opphav<br />

De fant Jesus i rabbinernes skole. Selv om de var glade, kunne de ikke glemme sin sorg<br />

og engstelse. Da han var hos dem igjen, sa hans mor med en stemme som bar preg av<br />

irettesettelse: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett<br />

etter deg og vært så engstelige.» «Hvorfor lette dere etter meg?» sa Jesus. «Skjønte dere<br />

ikke at jeg må være i min Fars hus?» Og da de ikke syntes å forstå hva han mente, pekte han<br />

opp. I ansiktet hans var det et lys som de undret seg over. Guddommen strålte gjennom det<br />

menneskelige. Da de fant ham i templet, lyttet de til hva som foregikk mellom ham og<br />

rabbinerne, og hans spørsmål og svar forundret dem. Det han sa, satte i gang tanker som<br />

aldri ville bli glemt.<br />

Det han spurte om, inneholdt en lærdom i seg selv: «Skjønte dere ikke at jeg må være i<br />

min Fars hus?» Jesus var opptatt med den gjerning som han var kommet til verden for å<br />

gjøre. Men Josef og Maria hadde forsømt sin. Gud hadde vist dem stor ære ved å betro sin<br />

Sønn til dem. Hellige engler hadde ledet Josef på en slik måte åt Jesu liv kunne bli bevart.<br />

Men gjennom en hel dag hadde de vært uten kontakt med ham som de ikke skulle ha glemt<br />

et øyeblikk. Og da deres engstelse var over, bebreidet de ikke seg selv, men la skylden på<br />

ham.<br />

Det var naturlig for Jesu foreldre å betrakte ham som sitt eget barn. Han var sammen med<br />

dem hver dag, og hans liv var på mange måter likt andre barns liv, så det var vanskelig for<br />

dem å fatte at han var Guds Sønn. Derfor stod de i fare for ikke å verdsette velsignelsen ved<br />

å ha verdens gjenløser hos seg. Savnet av ham og den milde tilrettevisningen han gav<br />

uttrykk for, hadde til hensikt å vise dem hvilket hellig verv som var betrodd dem.<br />

I svaret til sin mor gav Jesus for første gang uttrykk for at han forstod sitt forhold til Gud.<br />

Før han ble født, hadde engelen sagt til Maria: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes<br />

Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs<br />

ætt til evig tid.” Disse ordene hadde Maria grunnet på. Samtidig som hun trodde at barnet<br />

hennes skulle være Israels Messias, fattet hun likevel ikke hans misjon. Nå skjønte hun ikke<br />

hva han mente, men hun visste at han hadde frasagt seg slektskap med Josef og hadde<br />

erklært at han var Guds Sønn.<br />

45

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!