Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
I Kristi lidelser på korset ble profetiene oppfylt. Århundrer forut for korsfestelsen hadde
Jesus forutsagt den behandling han skulle få. Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en
flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min
kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og
kaster lodd om min kappe.”
Profetien om klærne hans ble oppfylt uten råd eller innblanding hverken fra hans venner
eller fiender. Klærne ble gitt til soldatene som hadde hengt ham på korset. Kristus hørte
hvordan de kranglet mens de delte klærne mellom seg. Kappen hans var vevd i ett stykke og
var uten sømmer. De sa: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal
ha den.» I en annen profeti hadde han kunngjort: «Deres spott har knust mitt hjerte, så det
ikke kan leges. Jeg håpet på medynk, men det var fåfengt, på folk som kan trøste, men jeg
fant ikke noen. De hadde gift i maten min, for tørsten gav de meg eddik å drikke.”
Det var tillatt å gi dem som led døden på korset, en bedøvende drikk for å døyve
smertene. Den ble tilbudt Jesus, men da han hadde smakt den, ville han ikke ha den. Han
ville ikke ta imot noe som kunne omtåke sinnet. Hans tro måtte bevare sitt faste holdepunkt
i Gud. Dette var hans eneste styrke. Omtåkede sanser ville gi Satan en fordel.
Ondskapen får fritt løp
Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester,
rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende
frelser. Ved dåpen og på Forklarelsens berg hadde Guds røst forkynt at Kristus var hans
Sønn. Like før han ble forrådt, hadde Faderen igjen talt og vitnet om hans guddommelighet.
Men nå var røsten fra himmelen taus. Det hørtes ikke noe vitnesbyrd til gagn for Kristus.
Han var alene da han ble mishandlet og hånt av onde mennesker.
«Frels nå deg selv,» sa de, «hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset.» «La ham nå
frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.» Under fristelsen i ødemarken
hadde Satan sagt: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.» «Er du Guds
Sønn, så kast deg ned» fra det ytterste hjørne av tempelmuren.
Satan og hans engler var til stede i menneskeskikkelse ved korset. Erkefienden og hans
hærskarer gjorde felles sak med prestene og rådsherrene. Folkets lærere hadde tilskyndet
den uvitende pøbelen til å uttale dom over en som mange av dem aldri hadde sett før de ble
oppfordret til å vitne mot ham. Prester, rådsherrer, fariseere og den forherdede pøbelflokken
hadde slått seg sammen i et djevelsk raseri. Religiøse rådsherrer allierte seg med Satan og
hans engler. De utførte hans befalinger.
Midt i sin lidelse og dødskval hørte Jesus hvert eneste ord da prestene sa: «Andre har han
frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av
519