Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Hadde de visst at han de hadde utlevert til tortur, var kommet for å frelse den syndige
slekt fra evig undergang, ville de blitt grepet av anger og redsel. Men deres uvitenhet fjernet
ikke skylden fra dem, for de hadde anledning til å kunne kjenne Jesus og ta imot ham som
sin frelser. Likevel ville noen av dem innse sin synd, angre og vende om. Ved sin
ubotferdighet ville andre gjøre det umulig at Kristi bønn for dem kunne bli oppfylt. Men
Guds hensikt ville likevel bli fullbyrdet. Jesus vant retten til å bli menneskenes talsmann hos
Faderen.
Denne bønnen som Kristus bad for sine fiender, omfattet hele verden. Den innbefattet
hver eneste synder som hadde levd eller ville komme til å leve fra verdens begynnelse til
tidens slutt. Skylden for å ha korsfestet Guds Sønn hviler på alle. Tilgivelse tilbys uforskyldt
til alle. «Den som vil», kan få fred med Gud og arve evig liv.
«Jesus fra Nasaret, jødenes konge»
Så snart Jesus var naglet til korset, ble det løftet opp av sterke menn, og med stor
voldsomhet støtt ned der hvor det var gjort plass til det. Dette påførte Guds Sønn de største
smerter. Pilatus hadde fått laget en innskrift på hebraisk, gresk og latin som ble festet til
korset over Jesu hode. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge».
Denne innskriften irriterte jødene. Ved Pilatus’ domstol hadde de ropt: «Korsfest ham!»
«Vi har ingen annen konge enn keiseren.» De hadde erklært at den som anerkjente noen
annen konge, var forræder. Pilatus gav skriftlig uttrykk for den tanken de selv hadde ytret.
Det ble ikke nevnt noen annen forbrytelse enn at Jesus var jødenes konge. Innskriften var en
faktisk erkjennelse av jødenes troskap overfor romermakten. Den erklærte at enhver som
måtte gjøre krav på å være Israels konge, ville de anse for å ha fortjent døden. Prestene
hadde gått for langt. Da de sammensverget seg og planla å drepe Kristus, hadde Kaifas
erklært at det beste var at en mann døde for å redde nasjonen. Nå kom deres hykleri for
dagen. For å kunne fjerne Jesus hadde de endog vært villige til å ofre sin nasjonale
eksistens.
Prestene innså hva de hadde gjort, og bad Pilatus om å forandre innskriften. De sa:
«Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.» Men Pilatus var harm
over seg selv på grunn av sin tidligere svakhet, og han nærte en grundig forakt for de listige
og misunnelige prestene og rådsherrene. Han svarte kaldt: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
En høyere makt enn Pilatus og jødene hadde sørget for at denne innskriften ble satt over
Jesu hode. Gud ville at den skulle vekke til ettertanke og tilskynde til å granske Den Hellige
skrift. Stedet hvor Kristus ble korsfestet, lå nær byen. Tusener av mennesker fra alle land
var da i Jerusalem. Innskriften som erklærte Jesus fra Nasaret som Messias, ville ikke unngå
deres oppmerksomhet. Det var en levende sannhet skrevet av en hånd som Gud hadde ledet.
518