Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 78 - Golgata
Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter
Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham. «Derfor led også Jesus utenfor
porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.”
Adam og Eva ble utvist fra Eden fordi de hadde overtrådt Guds lov. Kristus, vår
stedfortreder, måtte lide utenfor Jerusalem. Han døde utenfor porten hvor mordere og andre
forbrytere ble henrettet. Følgende utsagn har stor betydning: «Kristus kjøpte oss fri fra
lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld.”
En svær folkemengde fulgte Jesus fra borgen til Golgata. Nyheten om den dom han
hadde fått, hadde spredt seg over hele Jerusalem, og folk av alle samfunnslag strømmet til
stedet hvor korsfestelsen skulle foregå. Prestene og rådsherrene var bundet av et løfte om
ikke å forulempe Kristi etterfølgere hvis han selv ble utlevert til dem. Disiplene og de
troende fra byen og landområdene omkring sluttet seg da til skaren som fulgte etter ham.
Han bar sitt kors
Da Jesus passerte borgen til Pilatus, ble det korset som var gjort i stand for Barabbas, lagt
på de forslåtte skuldrene hans. To av de medskyldige til Barabbas skulle dø sammen med
Jesus, og også de fikk kors å bære. For Jesus var denne byrden altfor tung, så svak og
lidende som han var.
Siden påskemåltidet sammen med disiplene hadde han hverken fått mat eller drikke. I
Getsemane hadde han kjempet med demoniske makter. Han hadde holdt ut smerten ved å bli
forrådt, og hadde sett hvordan disiplene forlot ham og flyktet. Han var blitt ført til Annas, så
til Kaifas og deretter til Pilatus. Fra Pilatus ble han sendt til Herodes, og så igjen tilbake til
Pilatus. Han måtte tåle det ene overgrep etter det andre og ble hånet og latterliggjort igjen og
igjen. To ganger ble han pisket. Gjennom hele natten ble han utsatt for de aller største
påkjenninger.
Kristus hadde ikke sviktet. Han hadde ikke sagt annet enn det som tjente til å ære Gud.
Under hele det skammelige skuespillet av en rettshandling hadde han opptrådt med fasthet
og verdighet. Men da de la korset på ham etter at han var blitt pisket for andre gang, kunne
hans menneskenatur ikke greie mer. Han besvimte og falt under vekten.
Mengden som fulgte Jesus, så hans svake og vaklende gang, men de viste ikke noen
medfølelse. De hånte og bar seg fordi han ikke kunne bære det tunge korset. En gang til ble
korset lagt på ham. Igjen falt han avmektig til jorden. De som plaget ham, så at det var
umulig for ham å bære byrden lenger, og de hadde problemer med å finne en som var villig
til å bære det vanærende korset. En jøde kunne ikke gjøre det, for det ville gjøre ham uren
515