Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
blod komme over oss og våre barn.» Israels folk hadde truffet sitt valg. Mens de pekte på
Jesus, sa de: «Ikke ham, men Barabbas.» Barabbas, som var en røver og en drapsmann,
representerte Satan. Kristus var Guds representant. Han var blitt forkastet. Barabbas var blitt
valgt. Og Barabbas skulle de få. Ved å velge slik, tok de imot ham som helt fra begynnelsen
var en løgner og en morder. Satan var deres leder. Som et folk ville de nå handle etter hans
diktat. De ville gjøre hans gjerninger. Hans herredømme måtte de tåle. Det folket som valgte
Barabbas i stedet for Kristus, skulle i all fremtid få kjenne Barabbas’ grusomhet.
Med blikket rettet mot Guds lam som ble slått, ropte jødene: «Hans blod komme over oss
og våre barn!» Dette fryktelige ropet nådde opp til Guds trone. Denne dommen, som de
uttalte over seg selv, ble skrevet i himmelen. Og bønnen ble hørt. Guds Sønns blod ble en
stadig forbannelse over deres barn og barnebarn.
På en fryktelig måte ble dommen virkeliggjort da Jerusalem ble ødelagt. På forferdelig
vis er den blitt manifestert i jødefolkets situasjon i snart to tusen år. En gren er skilt fra
vintreet, en død, ufruktbar gren som skal bli samlet opp og brent. Fra land til land verden
over, fra århundre til århundre er det død, død i overtredelse og synd!
Fryktelig vil oppfyllelsen av denne bønnen bli på dommens store dag. Når Kristus
kommer til jorden igjen, vil menneskene ikke se ham som en fange omgitt av en pøbelhop.
Da vil de se ham som himmelens konge.
Han vil komme i sin egen herlighet, i sin Fars herlighet og i de hellige englers herlighet.
Titusener på titusener og tusener på tusener av engler, de skjønne og seirende Guds sønner
som eier en uovertruffen herlighet, vil være med ham på hans ferd. Da skal han sitte på sin
herlighets trone, og alle folkeslag skal samles foran ham.
Da skal hvert øye se ham, også de som har gjennomboret ham. I stedet for en tornekrone
vil han bære en herlighetens krone - den ene kronen inni den andre. I stedet for den gamle
purpurkappen vil han være kledd i blendende hvite klær, så «ingen som bleker klær her på
jorden, kan få dem så hvite». «På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn:
Kongenes Konge og Herrenes Herre.”
De som spottet og slo ham, vil være der. Prestene og rådsherrene vil igjen få se det som
hendte i borgen. Hver eneste detalj vil vise seg for dem som om den var skrevet med
bokstaver av ild. Da vil de som bad: «Hans blod komme over oss og våre barn», få svaret på
sin bønn, og hele verden vil vite og forstå. De vil skjønne hvem og hva de svake og dødelige
mennesker har kjempet mot. I forferdelig angst og redsel vil de rope til fjellene og
berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets
vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?” Matt
27,2.11-31; Mark 15,1-20; Luk 23,1-25; Joh 18,28-40; 19,1-16
514