Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
seg hadde han et eksempel på den hardhet de viste når det gjaldt å ta livet av en som de hatet
uten grunn.
Pilatus satte seg på dommersetet. På ny stilte han Jesus frem for folket og sa: «Se, her
står deres konge!» Igjen hørtes det sanseløse ropet: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest
ham!» Med en stemme som hørtes både fjern og nær, spurte Pilatus: «Skal jeg korsfeste
deres konge?» Fra vanhellige, gudsbespottende lepper lød det: «Vi har ingen annen konge
enn keiseren.»
Ved slik å velge en hedensk hersker forlot den jødiske nasjon teokratiet. De hadde
forkastet Gud som sin konge. Fra nå av hadde de ingen befrier. De hadde ingen annen konge
enn keiseren. Så langt hadde prestene og lærerne ført folket. De var ansvarlige for dette og
de fryktelige følgene av det. Nasjonens synd og undergang skyldtes de religiøse lederne.
Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket
hendene mens mengden så på. Han sa: «Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres
sak.» Med frykt og selvfordømmelse så Pilatus på Jesus. I det store hav av ansikter var Jesu
ansikt det eneste fredfulle. Et mildt lys syntes å skinne omkring ho det hans. Pilatus sa til
seg selv: Han et en Gud. Vendt mot forsamlingen erklærte han:
Jeg er ren for hans blod. Ta dere ham og korsfest ham. Men merk dere, prester og
rådsherrer: Jeg erklærer ham for å være en rettferdig mann. Må han som han hevder er hans
Far, dømme dere og ikke meg for det som skjer i dag! Så sa han til Jesus: Tilgi meg for
denne handling. Jeg kan ikke redde deg! Da han igjen hadde sørget for å piske Jesus, overlot
han ham til å bli korsfestet. Pilatus lengtet etter å sette Jesus fri. Men han innså at han ikke
kunne gjøre det og samtidig beholde sin stilling og sin ære. Heller enn å miste sin verdslige
makt, valgte han å ofre et uskyldig liv. Hvor mange er det ikke som på lignende måte oppgir
sine prinsipper for å unngå tap eller lidelse! Samvittigheten og plikten peker i en retning,
mens egeninteressen peker i en annen. Strømmen går sterk i den feilaktige retningen, og den
som går på akkord med det onde, blir dratt inn i et tykt mørke av skyld.
Pilatus gav etter for folkemengdens krav. Fremfor å risikere å miste sin stilling, overgav
han Jesus til å bli korsfestet. Men på tross av sine forsiktighetsregler ble han senere rammet
nettopp av det han fryktet. Hans verdighet ble tatt fra ham, og han ble avsatt fra sitt høye
embete. Pint av samvittighetsnag og såret stolthet tok han sitt eget liv ikke lenge etter
korsfestelsen. Slik vil alle som går på akkord med synden, bare oppnå sorg og ruin. «Om
mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.» «La hans blod komme over
oss og våre barn»
Da Pilatus erklærte seg uskyldig i Jesu blod, svarte Kaifas trassig: La hans blod komme
over oss og våre barn! De fryktelige ordene ble gjentatt av prestene og rådsherrene og lød
som et ekko i et umenneskelig brøl fra folkemengden. Hele forsamlingen svarte: «La hans
513