Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
hadde sunket dypest i synd og last, var lukket for den hovmodige kongen som ikke kjente
noen trang til en frelser.
Utsatt for trusler og vold
Ansiktet til Herodes ble mørkt av raseri. Han snudde seg mot folkemengden og ropte i
sinne at Jesus var en bedrager. Deretter sa han til ham: Hvis du ikke vil gi noe bevis på din
påstand, vil jeg overgi deg til soldatene og folket. Kanskje vil de få deg til å snakke. Hvis du
er en bedrager, fortjener du at de tar deg av dage. Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv
ved å gjøre et mirakel.
Ikke før var dette uttalt, så stormet folkehopen frem mot Kristus. Lik ville dyr kastet
mengden seg over sitt bytte. Jesus ble slept hit og dit, og Herodes gjorde felles sak med
pøbelen i å ydmyke Guds Sønn. Hvis ikke de romerske soldatene hadde lagt seg imellom og
tvunget den rasende mengden tilbake, ville Jesus blitt revet i stykker.
«Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene. Så la han
en praktfull kappe om ham.» De romerske soldatene tok del i den grusomme mishandlingen.
Jesus ble overøst med alt det disse onde, fordervede soldatene med hjelp av Herodes og de
høye jødiske geistlige kunne egge opp til. Likevel sviktet ikke hans guddommelige
tålmodighet.
Kristi forfølgere hadde forsøkt å måle hans karakter med sin egen. De hadde fremstilt
ham som en person som var like ussel som de selv var. Men bakenfor alt dette trengte et
annet syn seg frem - noe som de en dag vil få se i all dets herlighet. Det var noen som skalv
i Kristi nærhet. Mens den gemene hopen gikk frem og hånlig bøyde seg for ham, var det
noen blant dem som gikk frem for å gjøre det samme, men de drog seg tause tilbake, fulle av
frykt. Herodes følte seg skyldtynget. De siste stråler av barmhjertighetens lys skinte inn i det
sinnet som var så forherdet av synd. Han følte at dette ikke var noe vanlig menneske, for det
guddommelige brøt frem gjennom det menneskelige. Nettopp i den stund da Kristus var
omringet av spottere, ekteskapsbrytere og mordere, følte Herodes at han så en Gud på hans
trone.
Tilbake til Pilatus
Hvor forherdet Herodes enn var, våget han ikke å stadfeste dommen over Kristus. Han
ønsket å fri seg fra det fryktelige ansvar, og sendte derfor Jesus tilbake til den romerske
borgen. Pilatus var skuffet og svært misfornøyd. Da jødene kom tilbake med fangen, spurte
han utålmodig hva de ville han skulle gjøre. Han minnet dem om at han alt hadde forhørt
Jesus og ikke funnet noen skyld hos ham. Han sa at de var kommet med anklager mot Jesus,
men at de ikke hadde vært i stand til å bevise en eneste beskyldning. Han hadde sendt Jesus
507