Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap fra smerte og ydmykelse som et menneske må holde ut når det kommer i en lignende situasjon. Herodes lovte at hvis Jesus ville utføre et eller annet mirakel mens han så på, skulle han bli frigitt. De som anklaget Jesus, hadde med egne øyne sett de mektige gjerninger som ble utført ved hans kraft. De hadde hørt hans befaling, og graven gav fra seg sine døde. De hadde sett døde komme frem i lydighet mot hans røst. De ble grepet av frykt for at han nå virkelig skulle utføre et mirakel. Mest av alt var de redde for at han skulle åpenbare sin makt. En slik manifestasjon ville bety et dødsstøt mot deres planer og kanskje koste dem livet. I stor engstelse gikk prestene og rådsherrene igjen sterkt ut mot Jesus med sine anklager. Enda mer høyrøstet erklærte de at han var en forræder og gudsbespotter, og at han utførte sine mirakler ved den kraft han fikk fra Beelsebul, demonenes fyrste. Salen ble full av forvirring mens noen ropte det ene og andre noe annet. Herodes’ samvittighet var nå langt mindre følsom enn den gangen han skalv av skrekk da Herodias bad om å få døperen Johannes hode. En tid hadde han følt angeren som skarpe stikk i samvittigheten på grunn av sin fryktelige udåd. Men hans moralske oppfatningsevne var blitt mer og mer fordervet på grunn av hans lastefulle liv. Nå var han blitt så forherdet at han til og med kunne skryte av den straffen han hadde påført Johannes fordi Johannes hadde våget å irettesette ham. Nå truet han Jesus og erklærte flere ganger at han hadde makt til å løslate eller dømme ham. Men Jesus lot som om han ikke hørte et ord. Herodes ble irritert over denne tausheten. Den syntes å antyde fullstendig likegyldighet overfor hans autoritet. For den innbilske og arrogante kongen ville åpen kritikk ha vært mindre støtende enn å bli oversett på denne måten. Sint som han var, truet han Jesus enda en gang. Men Jesus forholdt seg ubevegelig og taus. Kristi gjerning i denne verden bestod ikke i å tilfredsstille tom nysgjerrighet. Han kom for å helbrede dem som har et knust hjerte. Hvis han hadde kunnet si noe for å lege sårene hos en person som var syk av synd, ville han ikke vært taus. Men han hadde ikke noe å si til dem som bare ville tråkke sannheten ned med sine vanhellige føtter. Kristus kunne ha sagt noe som ville ha trengt som skarpe piler inn i den forherdede kongens ører. Han kunne slått ham med frykt og beven ved å vise ham all ondskapen i hans liv, og den fryktelige dommen som ventet ham. Men den taushet Kristus viste, var den hardeste irettesettelse han kunne ha gitt. Herodes hadde forkastet den sannhet som den største blant profetene hadde talt til ham. Noe annet budskap ville han ikke få. Himmelens konge hadde ikke et ord å si ham. Ørene som alltid hadde vært åpne for menneskers smerte, var lukket for Herodes’ befalinger. Øynene som alltid hadde møtt den angrende synder i medfølende og tilgivende kjærlighet, hadde ikke et eneste blikk til overs for Herodes. Leppene som hadde gitt uttrykk for de dypeste sannheter, og som i ømme og inderlige tonelag hadde talt inntrengende til dem som 506

Kristi Lidenskap hadde sunket dypest i synd og last, var lukket for den hovmodige kongen som ikke kjente noen trang til en frelser. Utsatt for trusler og vold Ansiktet til Herodes ble mørkt av raseri. Han snudde seg mot folkemengden og ropte i sinne at Jesus var en bedrager. Deretter sa han til ham: Hvis du ikke vil gi noe bevis på din påstand, vil jeg overgi deg til soldatene og folket. Kanskje vil de få deg til å snakke. Hvis du er en bedrager, fortjener du at de tar deg av dage. Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv ved å gjøre et mirakel. Ikke før var dette uttalt, så stormet folkehopen frem mot Kristus. Lik ville dyr kastet mengden seg over sitt bytte. Jesus ble slept hit og dit, og Herodes gjorde felles sak med pøbelen i å ydmyke Guds Sønn. Hvis ikke de romerske soldatene hadde lagt seg imellom og tvunget den rasende mengden tilbake, ville Jesus blitt revet i stykker. «Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene. Så la han en praktfull kappe om ham.» De romerske soldatene tok del i den grusomme mishandlingen. Jesus ble overøst med alt det disse onde, fordervede soldatene med hjelp av Herodes og de høye jødiske geistlige kunne egge opp til. Likevel sviktet ikke hans guddommelige tålmodighet. Kristi forfølgere hadde forsøkt å måle hans karakter med sin egen. De hadde fremstilt ham som en person som var like ussel som de selv var. Men bakenfor alt dette trengte et annet syn seg frem - noe som de en dag vil få se i all dets herlighet. Det var noen som skalv i Kristi nærhet. Mens den gemene hopen gikk frem og hånlig bøyde seg for ham, var det noen blant dem som gikk frem for å gjøre det samme, men de drog seg tause tilbake, fulle av frykt. Herodes følte seg skyldtynget. De siste stråler av barmhjertighetens lys skinte inn i det sinnet som var så forherdet av synd. Han følte at dette ikke var noe vanlig menneske, for det guddommelige brøt frem gjennom det menneskelige. Nettopp i den stund da Kristus var omringet av spottere, ekteskapsbrytere og mordere, følte Herodes at han så en Gud på hans trone. Tilbake til Pilatus Hvor forherdet Herodes enn var, våget han ikke å stadfeste dommen over Kristus. Han ønsket å fri seg fra det fryktelige ansvar, og sendte derfor Jesus tilbake til den romerske borgen. Pilatus var skuffet og svært misfornøyd. Da jødene kom tilbake med fangen, spurte han utålmodig hva de ville han skulle gjøre. Han minnet dem om at han alt hadde forhørt Jesus og ikke funnet noen skyld hos ham. Han sa at de var kommet med anklager mot Jesus, men at de ikke hadde vært i stand til å bevise en eneste beskyldning. Han hadde sendt Jesus 507

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

fra smerte og ydmykelse som et menneske må holde ut når det kommer i en lignende<br />

situasjon. Herodes lovte at hvis Jesus ville utføre et eller annet mirakel mens han så på,<br />

skulle han bli frigitt. De som anklaget Jesus, hadde med egne øyne sett de mektige<br />

gjerninger som ble utført ved hans kraft. De hadde hørt hans befaling, og graven gav fra seg<br />

sine døde. De hadde sett døde komme frem i lydighet mot hans røst. De ble grepet av frykt<br />

for at han nå virkelig skulle utføre et mirakel. Mest av alt var de redde for at han skulle<br />

åpenbare sin makt. En slik manifestasjon ville bety et dødsstøt mot deres planer og kanskje<br />

koste dem livet. I stor engstelse gikk prestene og rådsherrene igjen sterkt ut mot Jesus med<br />

sine anklager. Enda mer høyrøstet erklærte de at han var en forræder og gudsbespotter, og at<br />

han utførte sine mirakler ved den kraft han fikk fra Beelsebul, demonenes fyrste. Salen ble<br />

full av forvirring mens noen ropte det ene og andre noe annet.<br />

Herodes’ samvittighet var nå langt mindre følsom enn den gangen han skalv av skrekk da<br />

Herodias bad om å få døperen Johannes hode. En tid hadde han følt angeren som skarpe<br />

stikk i samvittigheten på grunn av sin fryktelige udåd. Men hans moralske oppfatningsevne<br />

var blitt mer og mer fordervet på grunn av hans lastefulle liv. Nå var han blitt så forherdet at<br />

han til og med kunne skryte av den straffen han hadde påført Johannes fordi Johannes hadde<br />

våget å irettesette ham. Nå truet han Jesus og erklærte flere ganger at han hadde makt til å<br />

løslate eller dømme ham. Men Jesus lot som om han ikke hørte et ord. Herodes ble irritert<br />

over denne tausheten. Den syntes å antyde fullstendig likegyldighet overfor hans autoritet.<br />

For den innbilske og arrogante kongen ville åpen kritikk ha vært mindre støtende enn å bli<br />

oversett på denne måten. Sint som han var, truet han Jesus enda en gang. Men Jesus forholdt<br />

seg ubevegelig og taus.<br />

<strong>Kristi</strong> gjerning i denne verden bestod ikke i å tilfredsstille tom nysgjerrighet. Han kom<br />

for å helbrede dem som har et knust hjerte. Hvis han hadde kunnet si noe for å lege sårene<br />

hos en person som var syk av synd, ville han ikke vært taus. Men han hadde ikke noe å si til<br />

dem som bare ville tråkke sannheten ned med sine vanhellige føtter. Kristus kunne ha sagt<br />

noe som ville ha trengt som skarpe piler inn i den forherdede kongens ører. Han kunne slått<br />

ham med frykt og beven ved å vise ham all ondskapen i hans liv, og den fryktelige dommen<br />

som ventet ham. Men den taushet Kristus viste, var den hardeste irettesettelse han kunne ha<br />

gitt.<br />

Herodes hadde forkastet den sannhet som den største blant profetene hadde talt til ham.<br />

Noe annet budskap ville han ikke få. Himmelens konge hadde ikke et ord å si ham. Ørene<br />

som alltid hadde vært åpne for menneskers smerte, var lukket for Herodes’ befalinger.<br />

Øynene som alltid hadde møtt den angrende synder i medfølende og tilgivende kjærlighet,<br />

hadde ikke et eneste blikk til overs for Herodes. Leppene som hadde gitt uttrykk for de<br />

dypeste sannheter, og som i ømme og inderlige tonelag hadde talt inntrengende til dem som<br />

506

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!