Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
som viste deres irritasjon, sa de: «Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke
overgitt ham til deg.» Når de som utgjør Det høye råd, nasjonens fremste menn, fører frem
en person som de anser for å være skyldig til døden, er det da noe behov for å spørre etter en
anklage mot ham? De håpet å kunne gi Pilatus inntrykk av deres viktige rolle, og håpet på
den måten å få ham til å innvilge deres krav uten altfor mange formaliteter. De var ivrige
etter å få dommen stadfestet, for de visste at folket som hadde vært vitne til Kristi
undergjerninger, kunne fortelle noe helt annet enn den oppdiktede historien de selv fortalte.
Prestene tenkte at overfor den svake og vinglete Pilatus ville de lett kunne gjennomføre
sine planer. Tidligere hadde han raskt undertegnet dødsdom over personer som de visste
ikke fortjente å dø. Etter hans vurdering betydde ikke en fanges liv særlig mye. Om han var
skyldig eller ikke, var nærmest likegyldig. Prestene håpet at Pilatus nå ville dømme Jesus til
døden uten å foreta noe forhør. Dette bad de om som en gunst i anledning deres store
nasjonale høytid. Men det var noe hos denne fangen som holdt Pilatus tilbake fra å gjøre
dette. Han torde simpelthen ikke. Han skjønte godt prestenes hensikt. Blant annet husket han
hvordan Jesus kort tid i forveien hadde vekket opp Lasarus, en mann som hadde vært død i
fire dager, og han bestemte seg for at før han undertegnet dødsdommen, ville han vite hva
klagemålene mot ham gikk ut på, og om de kunne bevises.
Hvis den dommen dere har felt, er tilstrekkelig, hvorfor bringer dere da fangen til meg?
«Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa han. Da prestene ble utfordret på denne
måten, sa de at de alt hadde avsagt sin dom, men at de måtte ha Pilatus’ godkjenning for at
deres domsavsigelse skulle være rettskraftig. Hva har dere dømt ham til? spurte Pilatus.
Døden! svarte de. Men vi har ikke lov til å henrette noen. De bad Pilatus om å godta deres
ord for at Jesus var skyldig, og sørge for at dommen ble fullbyrdet. Ansvaret skulle de
bære.
Pilatus var ikke noen rettferdig og samvittighetsfull dommer. Men selv om han var svak
og manglet moralsk styrke, nektet han å etterkomme denne oppfordringen. Han ville ikke
dømme Jesus skyldig før det ble lagt frem anklage mot ham.
Falske anklager
Nå var prestene i et dilemma. De var klar over at de med alle midler måtte skjule sitt
hykleri. De måtte ikke la det se ut som om Jesus var blitt arrestert av religiøse grunner. Hvis
det ble fremholdt som grunn, ville saken de prøvde å fremme, ikke ha noen vekt hos Pilatus.
De måtte få det til å se ut som om Jesus motarbeidet vanlig lov. I så fall kunne han straffes
som politisk lovbryter. Blant jødene forekom det stadig opprør mot det romerske styre.
Romerne hadde opptrådt svært hardhendt i slike opprørsforsøk, og de var hele tiden på vakt
for å kvele ethvert tilløp til oppstand.
502