Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 8 - Minnerik påske Minnerik påske Blant jødene ble tolvårsalderen regnet som overgangen fra barndom til ungdom. Når en hebraisk gutt fylte tolv år, ble han kalt en sønn av loven, men også en sønn av Gud. Han fikk spesiell religionsundervisning, og man ventet at han skulle ta del i de hellige høytider og seremonier. Det var i samsvar med denne skikken at Jesus som gutt var med til Jerusalem i påsken. I likhet med alle andre fromme israelitter drog Josef og Maria hvert år dit opp for å overvære påsken. Da Jesus hadde nådd den alder som krevdes, tok de ham med seg. Jødisk påskefeiring Det var tre årlige høytider: påsken, pinsen og løvhyttefesten. Da var det pålagt alle menn i Israel å fremstille seg for Herren i Jerusalem. Av disse høytider var påsken den som samlet de fleste besøkende. Mange var til stede fra alle land der det bodde jøder, og fra alle deler av Palestina kom de i flokk og følge. Reisen fra Galilea tok flere dager, og folk sluttet seg sammen i store grupper for å få reisefølge, og også for å ha bedre beskyttelse. Kvinner og eldre menn red på okser eller esler langs de bratte og steinete veiene. De sterke og de unge gikk til fots. Påsken var tidfestet til slutten av mars eller begynnelsen av april. Hele landet stod i flor og gledet seg over fuglesangen. Langs hele veien var det minneverdige steder fra Israels historie, og fedre og mødre fortalte barna om de undergjerninger Gud hadde gjort for sitt folk i tidligere tider. Reisetiden gikk med sang og musikk, og da tårnene i Jerusalem endelig kom til syne, stemte alle i den triumferende strofen: «Nå har vi satt vår fot i dine porter, Jerusalem .... Måtte fred få råde bak dine murer, trygghet i dine borger!” Påskefeiringen begynte med den hebraiske nasjonens fødsel. Det var den siste kvelden under trelldommen i Egypt, og det hadde ikke vist seg noe tegn til utfrielse. Da befalte Gud at de skulle gjøre seg klar til øyeblikkelig å dra bort. Han hadde varslet farao om den siste straffedom over egypterne, og han påla hebreerne å samle familiene i sine egne hjem. Blodet av lammet som var slaktet, skulle strykes på dørstolpene. Så skulle de spise lammet, stekt og med usyret brød og bitre urter. «Når dere spiser det,» sa Gud, «må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden, og dere skal spise det i hast! Det er påskehelg for Herren.» Ved midnatt ble alle førstefødte blant egypterne slått i hjel. Da sendte kongen dette budskapet til Israel: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land .... Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om!» Hebreerne drog ut fra Egypt som et selvstendig folk. Herren hadde befalt at påsken skulle holdes hvert år. Og han sa: «Når barna deres spør hva dette er for en skikk, skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne.” Slik skulle denne underfulle befrielsen bli fortalt fra slekt til slekt. 42
Kristi Lidenskap Etter påsken fulgte de usyrede brøds høytid i sju dager. På den andre dagen i høytiden ble et bygg nek, førstegrøden av årets avling, brakt frem for Herren. Alle seremoniene i høytiden var forbilder på Kristi gjerning. Israels utfrielse fra Egypt var en praktisk undervisning om gjenløsningen som påsken skulle være et minne om. Lammet som ble slaktet, det usyrede brødet og førstegrøde-neket var symboler på Kristus. Jesus blir klar over symbolikken i offersystemet For størstedelen av folket på Kristi tid hadde feiringen av denne høytiden utartet til en formsak. Men hva må den ikke ha betydd for Guds Sønn! For første gang så Jesus templet. Han så hvordan de hvitkledde prestene forrettet den høytidelige tjenesten, og han betraktet det blodige offerdyret på alteret. Sammen med de andre som tilbad, bøyde han seg i bønn mens skyen av røkelse steg opp for Gud. Han var vitne til de inntrykksfulle seremoniene i påsketjenesten. Dag for dag så han klarere hva meningen var, for hver handling syntes å ha tilknytning til hans eget liv. Nye impulser våknet i ham. Han var taus og tankefull og så ut til å være opptatt med et stort problem. Hemmeligheten ved hans egen misjon var i ferd med å gå opp for ham. Han gikk i dype tanker på grunn av det han hadde sett, og holdt seg ikke i nærheten av foreldrene, men søkte ensomhet. Da påsketjenesten var slutt, holdt han seg fremdeles i tempelforgården, og da de som hadde vært i Jerusalem for å tilbe, reiste fra byen, ble han tilbake. Ved dette besøket i Jerusalem hadde foreldrene hans ønsket å bringe ham i kontakt med de store lærere i Israel. På ethvert punkt viste han lydighet mot Guds ord, men han rettet seg ikke etter rabbinernes skikker og ritualer. Josef og Maria håpet at han ville vise aktelse for de lærde rabbinere, og at han ville gjøre seg mer flid med å rette seg etter deres krav. Men i templet var Jesus blitt undervist av Gud. Det han hadde tatt imot, begynte han straks å gi videre. På den tiden ble en del av templet brukt som skolerom for religiøs undervisning etter mønster av profetskolene. Hit kom ledende rabbinere sammen med sine elever, og hit kom også Jesus. Han satte seg foran disse alvorlige, lærde mennene og lyttet til deres undervisning. I sin søking etter kunnskap stilte han spørsmål som gjaldt profetiene, og de ting de nettopp hadde vært vitne til og som pekte frem til Messias’ komme. Det var tydelig at Jesus tørstet etter større kunnskap om Gud. Spørsmålene hans ledet tanken inn på dype sannheter som lenge var blitt fordunklet, men som var av vital betydning for menneskers frelse. Hvert spørsmål han stilte, viste hvor begrenset og overfladiske disse kloke mennene egentlig var. Likevel fikk de del i guddommelig kunnskap og fikk se sannheten under en ny synsvinkel. Rabbinerne talte om hvordan den jødiske nasjon ville bli 43
- Page 2 and 3: New Covenant Publications Internati
- Page 4 and 5: … Hadde Jesus stått som et mekti
- Page 6 and 7: New Covenant Publications Internati
- Page 8 and 9: Forord New Covenant Publications In
- Page 10 and 11: Kristi Lidenskap 2
- Page 12 and 13: Kristi Lidenskap Kapittel 29 - Sabb
- Page 14 and 15: Kristi Lidenskap 6
- Page 16 and 17: Kristi Lidenskap Tåken som stiger
- Page 18 and 19: Kristi Lidenskap Slik skulle Kristu
- Page 20 and 21: Kristi Lidenskap Frelsesverket vil
- Page 22 and 23: Kristi Lidenskap folket deres skull
- Page 24 and 25: Kristi Lidenskap Kapittel 3 - I tid
- Page 26 and 27: Kristi Lidenskap herredømme over e
- Page 28 and 29: Kristi Lidenskap 20
- Page 30 and 31: Kristi Lidenskap gammel tid ble kal
- Page 32 and 33: Kristi Lidenskap ser inn i ansiktet
- Page 34 and 35: Kristi Lidenskap ble innført, valg
- Page 36 and 37: Kristi Lidenskap trygler om hjelp,
- Page 38 and 39: Kristi Lidenskap Kapittel 6 - Stjer
- Page 40 and 41: Kristi Lidenskap Dette spørsmålet
- Page 42 and 43: Kristi Lidenskap eiendeler, våre b
- Page 44 and 45: Kristi Lidenskap Kapittel 7 - Ungdo
- Page 46 and 47: Kristi Lidenskap naturen, vil vi el
- Page 48 and 49: Kristi Lidenskap kan hjelpe oss. Ha
- Page 52 and 53: Kristi Lidenskap opphøyet når Mes
- Page 54 and 55: Kristi Lidenskap Et lys i hjemmet J
- Page 56 and 57: Kristi Lidenskap Kapittel 9 - En ko
- Page 58 and 59: Kristi Lidenskap Jesu brødre synte
- Page 60 and 61: Kristi Lidenskap gikk ut i naturen.
- Page 62 and 63: Kristi Lidenskap Kapittel 10 - Røs
- Page 64 and 65: Kristi Lidenskap blir tilgitt, for
- Page 66 and 67: Kristi Lidenskap ikke oppholde seg
- Page 68 and 69: Kristi Lidenskap ble døpt. Folk fr
- Page 70 and 71: Kristi Lidenskap Gud, ble de utrydd
- Page 72 and 73: Kristi Lidenskap ned i Jordan og be
- Page 74 and 75: Kristi Lidenskap hjelp til å stå
- Page 76 and 77: Kristi Lidenskap godt til den posis
- Page 78 and 79: Kristi Lidenskap En skikkelse som s
- Page 80 and 81: Kristi Lidenskap hjemsøkt av fatti
- Page 82 and 83: Kristi Lidenskap og den som «vandr
- Page 84 and 85: Kristi Lidenskap Jesus sa til Satan
- Page 86 and 87: Kristi Lidenskap sitt forsett. Sata
- Page 88 and 89: Kristi Lidenskap Kapittel 14 - «Ko
- Page 90 and 91: Kristi Lidenskap tanke til fange un
- Page 92 and 93: Kristi Lidenskap Når folket betrak
- Page 94 and 95: Kristi Lidenskap frelsens horn» fo
- Page 96 and 97: Kristi Lidenskap skal få se størr
- Page 98 and 99: Kristi Lidenskap og på andre stede
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Etter påsken fulgte de usyrede brøds høytid i sju dager. På den andre dagen i høytiden ble<br />
et bygg nek, førstegrøden av årets avling, brakt frem for Herren. Alle seremoniene i<br />
høytiden var forbilder på <strong>Kristi</strong> gjerning. Israels utfrielse fra Egypt var en praktisk<br />
undervisning om gjenløsningen som påsken skulle være et minne om. Lammet som ble<br />
slaktet, det usyrede brødet og førstegrøde-neket var symboler på Kristus.<br />
Jesus blir klar over symbolikken i offersystemet<br />
For størstedelen av folket på <strong>Kristi</strong> tid hadde feiringen av denne høytiden utartet til en<br />
formsak. Men hva må den ikke ha betydd for Guds Sønn! For første gang så Jesus templet.<br />
Han så hvordan de hvitkledde prestene forrettet den høytidelige tjenesten, og han betraktet<br />
det blodige offerdyret på alteret. Sammen med de andre som tilbad, bøyde han seg i bønn<br />
mens skyen av røkelse steg opp for Gud. Han var vitne til de inntrykksfulle seremoniene i<br />
påsketjenesten. Dag for dag så han klarere hva meningen var, for hver handling syntes å ha<br />
tilknytning til hans eget liv. Nye impulser våknet i ham. Han var taus og tankefull og så ut<br />
til å være opptatt med et stort problem. Hemmeligheten ved hans egen misjon var i ferd med<br />
å gå opp for ham.<br />
Han gikk i dype tanker på grunn av det han hadde sett, og holdt seg ikke i nærheten av<br />
foreldrene, men søkte ensomhet. Da påsketjenesten var slutt, holdt han seg fremdeles i<br />
tempelforgården, og da de som hadde vært i Jerusalem for å tilbe, reiste fra byen, ble han<br />
tilbake.<br />
Ved dette besøket i Jerusalem hadde foreldrene hans ønsket å bringe ham i kontakt med<br />
de store lærere i Israel. På ethvert punkt viste han lydighet mot Guds ord, men han rettet seg<br />
ikke etter rabbinernes skikker og ritualer. Josef og Maria håpet at han ville vise aktelse for<br />
de lærde rabbinere, og at han ville gjøre seg mer flid med å rette seg etter deres krav. Men i<br />
templet var Jesus blitt undervist av Gud. Det han hadde tatt imot, begynte han straks å gi<br />
videre.<br />
På den tiden ble en del av templet brukt som skolerom for religiøs undervisning etter<br />
mønster av profetskolene. Hit kom ledende rabbinere sammen med sine elever, og hit kom<br />
også Jesus. Han satte seg foran disse alvorlige, lærde mennene og lyttet til deres<br />
undervisning. I sin søking etter kunnskap stilte han spørsmål som gjaldt profetiene, og de<br />
ting de nettopp hadde vært vitne til og som pekte frem til Messias’ komme.<br />
Det var tydelig at Jesus tørstet etter større kunnskap om Gud. Spørsmålene hans ledet<br />
tanken inn på dype sannheter som lenge var blitt fordunklet, men som var av vital betydning<br />
for menneskers frelse. Hvert spørsmål han stilte, viste hvor begrenset og overfladiske disse<br />
kloke mennene egentlig var. Likevel fikk de del i guddommelig kunnskap og fikk se<br />
sannheten under en ny synsvinkel. Rabbinerne talte om hvordan den jødiske nasjon ville bli<br />
43