Kristi Lidenskap_(norsk)

Fra Herodes til Pilatus
Kristi Lidenskap
Kapittel 77 - Fra Herodes til Pilatus
Kristus står bundet som fange i borgen til den romerske stattholderen Pilatus. En vakt av
soldater er omkring ham, og hallen fylles hurtig av tilskuere. Like utenfor inngangen står
dommere, prester, rådsherrer og eldste, og også folkehopen. Etter at Det høye råd hadde
domfelt Jesus, kom de til Pilatus for å få dommen stadfestet og fullbyrdet. Men disse jødiske
embetsmenn ville ikke gå inn i den romerske borgen. Ifølge deres seremonilov ville de i så
fall bli urene og av den grunn være utelukket fra å ta del i påskefeiringen. Blinde som de
var, innså de ikke at deres sinn alt var urent av morderisk hat. De skjønte ikke at Jesus var
det virkelige påskelammet, og at den store høytiden hadde mistet sin betydning fordi de
hadde forkastet ham.
Da Jesus ble ført inn i borgen, var det ikke med blide øyne Pilatus så på ham. Den
romerske landshøvdingen var i hast blitt kalt ut fra sitt soverom, og han var bestemt på å
gjøre jobben unna så raskt som mulig. Han var innstilt på å behandle fangen på en myndig
og streng måte. Med en bister mine snudde han seg for å se hva slags mann det var han
skulle forhøre, siden han var blitt uroet så tidlig på morgenen. Han visste at det måtte være
en som det var om å gjøre for de jødiske myndigheter å få dømt og straffet i en fart.
Prestene krever dom uten rettergang
Pilatus så på dem som hadde Jesus i sin forvaring, og deretter kastet han et forskende
blikk på Jesus. Han hadde hatt med alle slags forbrytere å gjøre, men aldri hadde han stått
overfor en som var preget av en slik godhet og edelmodighet. I ansiktet hans så han ikke noe
tegn på skyld, ikke noe uttrykk for frykt, ingen utfordrende tross. Det var en person med en
rolig og verdig holdning. I ansiktet hans så han ikke noe som minnet om en forbryter, men
det hadde et himmelsk preg.
Den måten Jesus opptrådte på, gjorde et gunstig inntrykk på Pilatus. Det beste i ham ble
vakt til live. Han hadde hørt om Jesus og hans gjerninger. Hans kone hadde fortalt ham en
del om de undergjerninger som profeten fra Galilea hadde utført ved å helbrede syke og
vekke opp døde. Nå gjenopplevde han dette som en drøm. Han husket rykter han hadde hørt
fra forskjellige kilder. Så han bestemte seg til å kreve at jødene la frem sine anklager mot
denne fangen.
Hvem er denne mannen, og hvorfor har dere kommet hit med ham? spurte han. Hva er
det dere anklager ham for? Jødene stod forlegne. De visste at de ikke kunne bevise sine
anklager mot Jesus. Derfor ønsket de ikke noen offentlig undersøkelse. De svarte at det var
Jesus fra Nasaret, og at han var en bedrager. Igjen spurte Pilatus: «Hva er anklagen som dere
fremfører mot denne mannen?» Prestene svarte ikke på det han spurte om. Men med ord
501