Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap Judas ropte igjen: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden!» Men øverstepresten som vant tilbake sin selvbeherskelse, svarte hånlig: «Hva angår det oss? ... Det blir din sak.” Prestene hadde vært villige til å benytte Judas som sitt redskap, men de foraktet hans usselhet. Da han nå kom med sin bekjennelse, avviste de ham hånlig. Judas kastet seg nå ned foran Jesus. Han erkjente at Jesus var Guds Sønn og bønnfalt ham om å gjøre seg fri. Jesus klandret ikke sin forræder. Han visste at Judas ikke virkelig angret. Tilståelsen ble tvunget frem av en fryktelig følelse av skyld og av å være fordømt og hjemfallen til straff. Han følte ikke noen dyp, hjertegripende sorg fordi han hadde forrådt Guds uskyldige Sønn og fornektet Israels Hellige. Likevel uttalte ikke Jesus noen fordømmelse. Han så medlidende på Judas og sa: «For dette er jeg kommet til verden.» En mumling av forbauselse lød gjennom forsamlingen. Med undring la de merke til Kristi overbærenhet med den som hadde forrådt ham. Igjen ble de grepet av en overbevisning om at denne mannen var noe mer enn et dødelig menneske. Men så spurte de seg selv: Hvis han virkelig er Guds Sønn, hvorfor frigjør han seg ikke da for sine band og triumferer over sine anklagere? Judas så at hans bønner var forgjeves. Han for ut av hallen mens han ropte: Det er for sent! Det er for sent! Han følte at han ikke kunne orke å leve og se Jesus bli korsfestet. I fortvilelse gikk han bort og hengte seg. På veien fra Pilatus til Golgata senere på dagen skjedde det plutselig et avbrekk i ropene og spottordene fra den ondskapsfulle mengden som førte Jesus til stedet hvor han skulle korsfestes. Da de passerte et øde sted, fikk de se Judas’ legeme ved foten av et livløst tre. Det var et fryktelig og opprørende syn. Tauet som han hadde hengt seg med i treet, var røket på grunn av vekten. Kroppen var blitt lemlestet i fallet, og den var nå i ferd med å bli fortært av hunder. Han ble øyeblikkelig gravd ned så ingen skulle se ham. Det ble mindre spott fra folkemengden etter dette, og mangt et blekt ansikt røpet de tanker som rørte seg hos dem. Hjemsøkelsen syntes alt å ramme dem som var skyldige i Jesu død. 500

Fra Herodes til Pilatus Kristi Lidenskap Kapittel 77 - Fra Herodes til Pilatus Kristus står bundet som fange i borgen til den romerske stattholderen Pilatus. En vakt av soldater er omkring ham, og hallen fylles hurtig av tilskuere. Like utenfor inngangen står dommere, prester, rådsherrer og eldste, og også folkehopen. Etter at Det høye råd hadde domfelt Jesus, kom de til Pilatus for å få dommen stadfestet og fullbyrdet. Men disse jødiske embetsmenn ville ikke gå inn i den romerske borgen. Ifølge deres seremonilov ville de i så fall bli urene og av den grunn være utelukket fra å ta del i påskefeiringen. Blinde som de var, innså de ikke at deres sinn alt var urent av morderisk hat. De skjønte ikke at Jesus var det virkelige påskelammet, og at den store høytiden hadde mistet sin betydning fordi de hadde forkastet ham. Da Jesus ble ført inn i borgen, var det ikke med blide øyne Pilatus så på ham. Den romerske landshøvdingen var i hast blitt kalt ut fra sitt soverom, og han var bestemt på å gjøre jobben unna så raskt som mulig. Han var innstilt på å behandle fangen på en myndig og streng måte. Med en bister mine snudde han seg for å se hva slags mann det var han skulle forhøre, siden han var blitt uroet så tidlig på morgenen. Han visste at det måtte være en som det var om å gjøre for de jødiske myndigheter å få dømt og straffet i en fart. Prestene krever dom uten rettergang Pilatus så på dem som hadde Jesus i sin forvaring, og deretter kastet han et forskende blikk på Jesus. Han hadde hatt med alle slags forbrytere å gjøre, men aldri hadde han stått overfor en som var preget av en slik godhet og edelmodighet. I ansiktet hans så han ikke noe tegn på skyld, ikke noe uttrykk for frykt, ingen utfordrende tross. Det var en person med en rolig og verdig holdning. I ansiktet hans så han ikke noe som minnet om en forbryter, men det hadde et himmelsk preg. Den måten Jesus opptrådte på, gjorde et gunstig inntrykk på Pilatus. Det beste i ham ble vakt til live. Han hadde hørt om Jesus og hans gjerninger. Hans kone hadde fortalt ham en del om de undergjerninger som profeten fra Galilea hadde utført ved å helbrede syke og vekke opp døde. Nå gjenopplevde han dette som en drøm. Han husket rykter han hadde hørt fra forskjellige kilder. Så han bestemte seg til å kreve at jødene la frem sine anklager mot denne fangen. Hvem er denne mannen, og hvorfor har dere kommet hit med ham? spurte han. Hva er det dere anklager ham for? Jødene stod forlegne. De visste at de ikke kunne bevise sine anklager mot Jesus. Derfor ønsket de ikke noen offentlig undersøkelse. De svarte at det var Jesus fra Nasaret, og at han var en bedrager. Igjen spurte Pilatus: «Hva er anklagen som dere fremfører mot denne mannen?» Prestene svarte ikke på det han spurte om. Men med ord 501

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Judas ropte igjen: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden!» Men<br />

øverstepresten som vant tilbake sin selvbeherskelse, svarte hånlig: «Hva angår det oss? ...<br />

Det blir din sak.” Prestene hadde vært villige til å benytte Judas som sitt redskap, men de<br />

foraktet hans usselhet. Da han nå kom med sin bekjennelse, avviste de ham hånlig. Judas<br />

kastet seg nå ned foran Jesus. Han erkjente at Jesus var Guds Sønn og bønnfalt ham om å<br />

gjøre seg fri. Jesus klandret ikke sin forræder. Han visste at Judas ikke virkelig angret.<br />

Tilståelsen ble tvunget frem av en fryktelig følelse av skyld og av å være fordømt og<br />

hjemfallen til straff.<br />

Han følte ikke noen dyp, hjertegripende sorg fordi han hadde forrådt Guds uskyldige<br />

Sønn og fornektet Israels Hellige. Likevel uttalte ikke Jesus noen fordømmelse. Han så<br />

medlidende på Judas og sa: «For dette er jeg kommet til verden.»<br />

En mumling av forbauselse lød gjennom forsamlingen. Med undring la de merke til<br />

<strong>Kristi</strong> overbærenhet med den som hadde forrådt ham. Igjen ble de grepet av en<br />

overbevisning om at denne mannen var noe mer enn et dødelig menneske. Men så spurte de<br />

seg selv: Hvis han virkelig er Guds Sønn, hvorfor frigjør han seg ikke da for sine band og<br />

triumferer over sine anklagere? Judas så at hans bønner var forgjeves. Han for ut av hallen<br />

mens han ropte: Det er for sent! Det er for sent! Han følte at han ikke kunne orke å leve og<br />

se Jesus bli korsfestet. I fortvilelse gikk han bort og hengte seg.<br />

På veien fra Pilatus til Golgata senere på dagen skjedde det plutselig et avbrekk i ropene<br />

og spottordene fra den ondskapsfulle mengden som førte Jesus til stedet hvor han skulle<br />

korsfestes. Da de passerte et øde sted, fikk de se Judas’ legeme ved foten av et livløst tre.<br />

Det var et fryktelig og opprørende syn. Tauet som han hadde hengt seg med i treet, var røket<br />

på grunn av vekten. Kroppen var blitt lemlestet i fallet, og den var nå i ferd med å bli fortært<br />

av hunder. Han ble øyeblikkelig gravd ned så ingen skulle se ham. Det ble mindre spott fra<br />

folkemengden etter dette, og mangt et blekt ansikt røpet de tanker som rørte seg hos dem.<br />

Hjemsøkelsen syntes alt å ramme dem som var skyldige i Jesu død.<br />

500

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!