Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
bort fra de viktige ting som de skulle ha samlet seg om. Det var som regel Judas som skapte
uenighet om hvem som skulle være den største.
Da Jesus overfor den rike, unge rådsherren la frem betingelsene for å være hans disippel,
var Judas misfornøyd. Han mente at det her ble gjort en feil. Hvis slike personer som denne
rådsherren kunne slutte seg til de troende, ville det bidra til å styrke Kristi sak. Judas mente
at hvis de bare ville ta imot hans råd, kunne han foreslå mange planer til gagn for den lille
gruppen. Hans prinsipper og metoder ville kanskje avvike noe fra dem Kristus fulgte, men i
slike spørsmål anså han seg for å være klokere enn ham.
I alt det Jesus sa til disiplene, var det noe som Judas innerst inne var uenig i. Under hans
innflytelse gjorde misnøyens surdeig hurtig sin gjerning. Disiplene så ikke hvem som var
den virkelige drivkraften bak alt dette, men Jesus så at Satan overførte sine egne egenskaper
til Judas, og åpnet dermed en kanal så han kunne påvirke de andre disiplene. Et år før Jesus
ble forrådt, hadde han sagt: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.”
Likevel var Judas ikke i åpen opposisjon, og syntes heller ikke å tvile på Jesu
undervisning. Han murret ikke åpenlyst før ved gjestebudet i Simons hus. Da Maria salvet
Jesu føtter, viste Judas klart sin begjærlige natur. Da Jesus irettesatte ham, var det som hans
sinn strømmet over av galle. Såret stolthet og et ønske om hevn brøt ned alle skranker, og
begjærligheten som han hadde næret så lenge, fikk makten over ham. Den samme erfaring
vil hver enkelt ha som fortsetter å gi seg av med synd. De tilbøyeligheter til det onde som
man ikke står imot og seirer over, vil gi etter for Satans fristelse, og menneskesinnet blir
fanget under Satans vilje.
Forræderen
Men enda var Judas ikke helt forherdet. Selv etter at han to ganger hadde forpliktet seg til
å forråde Jesus, hadde han anledning til å vende om. Ved påskemåltidet åpenbarte Jesus sin
guddommelighet ved å avsløre forræderens hensikt. Da han tok på seg en tjeners gjerning
overfor disiplene, innbefattet han også Judas. Men Judas aktet ikke på dette siste
kjærlighetens kall. Dermed var saken avgjort for ham. De føttene som Jesus hadde vasket,
gikk ut for å utføre forræderens gjerning.
Judas resonnerte som så at hvis Jesus skulle korsfestes, ville det skje i alle fall. Hans egen
handling ved å forråde ham ville derfor ikke endre utfallet. Hvis Jesus ikke skulle dø, ville
det bare tvinge ham til å befri seg. I alle fall ville Judas vinne noe ved sitt forræderi. Han
regnet med at han hadde gjort en god handel ved å forråde sin Herre.
Judas trodde imidlertid ikke at Jesus virkelig ville la seg gripe. Hans hensikt med å
forråde ham var å gi ham en lærepenge. Han ville spille en rolle som ville gjøre at Jesus for
fremtiden betraktet ham med den respekt han mente han fortjente. Men Judas visste ikke at
498