Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 76 - Judas
Beretningen om Judas viser den sørgelige slutten på et liv som kunne ha blitt til Guds
ære. Hvis Judas hadde mistet livet før sin siste reise til Jerusalem, ville han ha vært betraktet
som et verdig medlem blant de tolv, en som ville blitt dypt savnet. Den avsky som har
klebet til ham gjennom århundrene, ville ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for
egenskaper som kom til syne ved slutten av hans liv. Det var med en hensikt at hans
karakter ble avslørt for verden. Det skulle være en advarsel til alle som i likhet med ham
ville komme til å svikte et hellig tillitsverv.
Under Jesu innflytelse
Kort før påske hadde Judas fornyet sin avtale med prestene om å utlevere Jesus til dem.
Deretter ble det ordnet slik at Jesus skulle pågripes på et av de stedene hvor han trakk seg
tilbake i stille ettertanke og bønn. Etter gjestebudet i Simons hus hadde Judas anledning til å
overveie den handling han hadde forpliktet seg til å utføre, men han endret ikke sine planer.
For tretti sølvmynter - prisen for en slave - solgte han herlighetens Herre til vanære og
død. Judas var svært pengekjær. Men han hadde ikke alltid vært fordervet nok til å begå en
slik handling. Han hadde kjælt for griskhet inntil den ble en herskende drivkraft i
livet. Kjærlighet til penger var sterkere enn hans kjærlighet til Kristus. Ved å bli slave under
en last overgav han seg til Satan og lot seg drive til det ytterste i synd.
Judas hadde sluttet seg til disiplene da store folkemengder fulgte Kristus. Jesu
undervisning hadde gjort inntrykk på dem, og de ble revet med og lyttet som trollbundet når
han talte i synagogen, ved stranden og på fjellet. Judas så de syke, halte og blinde som
flokket seg omkring Jesus fra byene og landsbyene. Han så hvordan de døende ble båret til
ham, og var vitne til hans mektige gjerninger når han helbredet de syke, drev ut demoner og
vekket opp døde. I sitt eget indre følte han Kristi makt. Han erkjente at Kristi lære overgikk
alt annet han noen gang hadde hørt. Han var grepet av den store læreren og ville gjerne være
sammen med ham. Han lengtet etter å bli forandret i karakter og liv, og han håpet å oppleve
dette ved å slutte seg til ham.
Jesus avviste ikke Judas. Han gav ham en plass blant de tolv, og han betrodde ham en
oppgave som evangelist. Han gav ham kraft til å helbrede syke og drive ut demoner. Men
Judas nådde aldri helt å overgi seg til Kristus. Han oppgav ikke sin verdslige ærgjerrighet og
sin kjærlighet til penger. Selv om han gjerne ville tjene Kristus, var han ikke villig til å bli
formet og dannet av Gud. Han mente at han kunne beholde sitt eget skjønn og sine egne
meninger, og han hadde lett for å kritisere og anklage.
Offer for tvil
495