Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
dere ikke må komme i fristelse!” Igjen så han for seg det som fant sted under forhøret. Det
var som tortur for hans blødende hjerte å vite at hån hadde lagt den tyngste byrden til Jesu
ydmykelse og sorg. På dette stedet, der Jesus i dyp angst hadde utøst sin sjel for Faderen,
kastet Peter seg på jorden og ønsket seg døden.
Det var mens Peter sov, da Jesus bød ham å våke og be, at han beredte veien for sin store
synd. Alle disiplene led et stort tap ved å sove i denne skjebnesvangre stunden. Jesus visste
om den ildprøven de måtte gjennom. Han visste hvordan Satan ville arbeide for å lamme
deres sanser så de ikke ble beredt til prøven. Derfor gav han dem denne advarselen, Hvis
disse timene i hagen var blitt brukt til å våke og be, ville ikke Peter ha vært overlatt til å
stole på sin egen sviktende styrke, og han ville ikke ha fornektet sin Herre. Hadde disiplene
våket sammen med Jesus i hans dype smerte, ville de vært forberedt på å se hans lidelser på
korset. I noen grad ville de ha forstått hva hans overveldende sjelekval bestod i. De ville ha
vært i stand til å minnes hans ord da han forutsa sin lidelse, død og oppstandelse. I den
mørkeste og mest prøvende stund ville noen håpets stråler ha opplyst mørket og holdt deres
tro oppe.
Anklaget og dømt
Så snart det ble dag, møttes Det høye råd igjen, og på ny ble Jesus ført frem for Rådet.
Han hadde sagt om seg selv at han var Guds Sønn, og de tolket hans ord slik at de kunne
brukes som en anklage mot ham. Men de kunne ikke dømme ham på grunnlag av dette, for
mange av dem hadde ikke vært til stede ved møtet om natten, og de hadde ikke hørt det han
hadde uttalt. Og de visste at den romerske domstol ikke ville finne noe i dette som fortjente
dødsstraff. Men hvis de fikk ham til å gjenta sine uttalelser i alles påhør, ville de kunne
oppnå sin hensikt. Hans påstand om å være Messias kunne de da fremstille som
opprørsplaner mot romermakten.
«Er du Messias, så si det,» sa de. Men Jesus holdt seg taus. De fortsatte med å
kryssforhøre ham. Til slutt svarte han bedrøvet: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,
og om jeg spør, vil dere ikke svare.» Men for at de ikke skulle ha noen unnskyldning, kom
han med denne alvorlige advarsel: «Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige
Guds høyre hånd.» Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv
at jeg er det.» Da sa de: «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans
egen munn.» Ifølge den tredje domsavsigelsen av de jødiske myndigheter, måtte Jesus dø.
Det eneste som nå var nødvendig, mente de, var at romerne stadfestet dommen og overgav
ham til dem.
Så fulgte tredje omgang med skjellsord og hån, enda verre enn det han ble utsatt for av
den uvitende folkehopen. Og dette fant sted i nærvær av prestene og rådsherrene og med
deres samtykke. Enhver følelse av medlidenhet og menneskelighet var forsvunnet fra dem.
493