Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Da Kaifas rev klærne i stykker, var hans handling betegnende for den stilling jødefolket
som nasjon for ettertiden ville innta overfor Gud. Det folket som en gang var gjenstand for
Guds spesielle gunst, var i ferd med å vende ham ryggen. De holdt på å bli et folk som han
ikke ville vedkjenne seg. Da Kristus på korset ropte: «Det er fullbrakt!» og forhenget i
templet revnet i to, forkynte den hellige vekter at jødefolket hadde forkastet ham som var
motstykket til alle deres symboler, virkeligheten bak alle deres skyggebilder. Israel var skilt
fra Gud. Med rette kunne Kaifas da spjære sin embetsdrakt som uttrykk for at han gav seg ut
for å være et forbilde på den store øversteprest. Den hadde ikke lenger noen mening for ham
eller for folket. Da kunne øverstepresten rive i stykker drakten i avsky for seg selv og for sitt
folk.
Det høye råd hadde erklært Jesus skyldig til dødsstraff. Men det var i strid med jødisk lov
å forhøre en fange om natten. En rettskraftig dom kunne bare avsies i dagslys og i fullt
rådsmøte. Til tross for dette ble Jesus nå behandlet som en dømt forbryter og overlatt til å bli
trakassert av de sletteste mennesker.
Øversteprestens residens var bygd slik at det var en åpen gårdsplass i midten. Her hadde
soldatene og folkemengden samlet seg. Over denne plassen ble Jesus ført til vaktrommet.
Fra alle kanter ble han møtt med hånsord fordi han hevdet at han var Guds Sønn. Hans egne
ord om å «sitte ved Kraftens høyre hånd» og «komme på himmelens skyer» ble gjentatt med
spott og hån.
Mens han var i vaktrommet og ventet på rettergangen, var han uten beskyttelse. Den
uvitende folkemengden hadde sett den grusomme behandling han fikk i Rådet, og dette
benyttet de til fritt å gi uttrykk for alle sine djevelske tilbøyeligheter. Jesu edle opptreden og
guddommelige holdning gjorde dem rasende. Hans ydmykhet, hans uskyld og hans tålmod
fylte disse menneskene med et djevelsk hat. Barmhjertighet og rett ble tråkket på. Aldri var
noen forbryter blitt behandlet på en så umenneskelig måte som tilfellet var med Guds Sønn.
Peter fornekter Jesus
Men det var en smerte som rev i Jesu hjerte. Det slaget som pinte ham mest, kunne ingen
fiende ha gitt ham. Mens han ble utsatt for det uverdige forhøret hos Kaifas, var han blitt
fornektet av en av sine egne disipler.
Etter at disiplene hadde forlatt Jesus i hagen, våget to av dem å følge etter pøbelhopen
som hadde tatt Jesus til fange. Det var Peter og Johannes. Prestene gjenkjente Johannes som
en av Jesu velkjente disipler og lot ham komme inn i rådssalen. De håpet at når han ble vitne
til den ydmykelse som lederen hans ble utsatt for, ville han avvise tanken om at han skulle
være Guds Sønn. Johannes spurte også for Peter, og også han fikk slippe inn.
490