Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kristus leste prestens hensikt som en åpen bok. Som om han så inn i dypet av
anklagerens sjel, avviste han at det fantes noen hemmelig overenskomst mellom ham og
dem som fulgte ham, eller at han samlet dem i hemmelighet for å kunne skjule sine planer.
Han hadde ingen hemmeligheter når det gjaldt hans hensikter og hans lære. «Jeg har talt
åpent og fritt til alle,» svarte han. «Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle
jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt.»
Jesus viste hvilken motsetning det var mellom hans egen måte å virke på og de metodene
hans anklagere brukte. I månedsvis hadde de vært på jakt etter ham og forsøkt å legge en
felle for ham og få ham fremstilt for en hemmelig domstol. Ved falsk edsavleggelse kunne
de oppnå det som var umulig ved hederlige midler. Nå holdt de på å gjennomføre sine
hensikter, Når han ble pågrepet ved midnattstider av en pøbelhop, når han ble hånet og
mishandlet før han var dømt, eller endog anklaget, var det deres arbeidsmetode, men ikke
hans. Deres handlemåte var i strid med loven. Deres egne regler slo fast at ethvert menneske
skulle bli behandlet som uskyldig inntil det motsatte var bevist. Prestene var faktisk domfelt
av sine egne regler.
Henvendt til ham som spurte ham ut, sa Jesus: «Hvorfor spør du meg?» Hadde ikke
prestene og rådsherrene sendt ut spioner som skulle overvåke hans bevegelser og rapportere
hvert eneste ord han sa? Hadde ikke disse utsendingene, vært til stede hver gang folk kom
sammen, og underrettet prestene om alt han hadde sagt og gjort? «Spør heller dem som har
hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
Den bestemte måten Jesus svarte på, gjorde at Annas ble taus. Han fryktet for at Kristus
skulle si noe om hans handlemåte som han helst ville holde skjult. Derfor sa han ikke mer til
ham denne gangen. En av vaktene ble sint da: han så at Annas var brakt til taushet. Han slo
Jesus i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» Rolig svarte Jesus: «Har jeg
sagt noe galt, så før bevis for det! Men var det rett det jeg sa, hvorfor slår du meg da?» Han
gjengjeldte ikke med hissige ord. Hans rolige svar kom fra en som var syndfri, tålmodig og
mild og som ikke lot seg provosere.
Det var en lidelse for Kristus å bli utskjelt og hånet. Han ble utsatt for enhver form for
skammelig behandling fra de menneskene han selv hadde skapt, og som han nå var i ferd
med å ofre seg for. Hans lidelse stod i forhold til hans fullkomne hellighet og hans hat til
synden. Det var et stadig offer for ham å bli satt under forhør av mennesker som oppførte
seg som demoner. Å være omgitt av slike som var under Satans kontroll, var opprørende for
ham. Han visste at ved å la sin guddomsmakt stråle frem, kunne han på et øyeblikk kvitte
seg med sine grusomme plageånder. Dette gjorde alt sammen så mye vanskeligere å tåle.
Jødene ventet på en Messias som skulle åpenbare seg med ytre prakt. De ventet at han
ved et eneste lynglimt av overveldende viljekraft skulle endre menneskenes tenkesett så de
484