Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
soldatene holdt ham fast, og han sa: «La være med det!» Så rørte han ved øret som var blitt
skadet, og øyeblikkelig ble det legt. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa han til Peter. «For den
som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville
straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» En legion i stedet for hver av disiplene!
Hvorfor redder han ikke seg selv og oss? tenkte disiplene. Som svar på den tanken de ikke
hadde gitt uttrykk for, føyde Jesus til: «Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som
sier at dette må skje?» «Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?»
De jødiske lederes offisielle verdighet hindret dem ikke fra å ta del i forfølgelsen av
Jesus. Å få arrestert ham var altfor viktig til å bli overlatt til underordnede. De utspekulerte
prestene og eldste hadde slått seg sammen med tempelvakten og folkehopen som fulgte med
Judas til Getsemane. Hvilket selskap å slutte seg til for disse verdige menn - en pøbelflokk
som var på jakt etter spenning, og utrustet med alle slags redskaper som om de drev jakt på
et villdyr!
Jesus snudde seg mot prestene og de eldste og festet sitt forskende blikk på dem. Det han
sa, ville de aldri kunne glemme så lenge de levde. Det var som skarpe piler fra Den
Allmektige. Med verdighet sa han: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe
meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men
da grep dere meg ikke.» Dere hadde all mulig anledning til å legge hånd på meg, men dere
gjorde ingen ting. Natten passer bedre for den gjerning dere gjør. «Dette er deres time, nå er
det mørket som rår.»
Disiplene ble skrekkslagne da de så at Jesus lot seg grip og binde. De følte seg støtt fordi
han lot denne ydmykelsen ramme ham selv og dem. De kunne ikke forstå hvorfor han
handlet slik, og de klandret ham for at han gav seg pøbelen i vold. I harme og frykt foreslo
Peter at de skulle redde seg selv, og de fulgte hans forslag. «Da forlot alle disiplene ham og
flyktet.» Men Jesus hadde på forhånd sagt at de ville forlate ham: «Den tid kommer, ja, den
er der nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Men jeg er ikke
alene, for Faderen er med meg.» Matt 26,36-56; Mark ]4,32-50; Luk 22,39-53; Joh 18,1-12
482