Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap gitt sin menighet rike muligheter for at han med renter kan få igjen stor herlighet fra dem som er hans gjenløste, kjøpte eiendom. Han har utrustet sitt folk med evner og velsignelser så de kan åpenbare hans egen makt som er mer enn tilstrekkelig. Utstyrt med Kristi rettferdighet er menigheten hans forrådshus, der hans barmhjertighets, nådes og kjærlighets rikdommer skal bli synlig for alle. Kristus ser på sitt folk i dets renhet og fullkommenhet som en lønn for sin ydmykelse og som en forøkelse av sin herlighet. Han er det store midtpunkt som all herlighet stråler ut fra. Med sterke, håpefulle ord avsluttet Jesus sin undervisning. Så øste han ut sin sjels byrde i bønn for disiplene. Han løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» Kristus hadde fullført den gjerningen han hadde fått å utføre. Han hadde herliggjort Gud på jorden og hadde åpenbart Faderen. Han hadde utvalgt dem som skulle fortsette hans gjerning blant menneskene. Og han sa: «Jeg er forherliget gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.» «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, ... jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem, slik du har elsket meg.» Med ord av en som har guddommelig myndighet overgir Kristus på denne måten sin utvalgte menighet i Faderens varetekt. Som en innvidd øversteprest går han i forbønn for sitt folk. Som en trofast hyrde samler han sin hjord i Den Allmektiges skygge på det sikre tilfluktsstedet. Han står foran den siste kampen mot Satan, og han er klar til å møte ham. Joh 13,31-38; 14-17 474

Kristi Lidenskap Kapittel 74 - Getsemane Sammen med disiplene gikk Jesus langsomt på veien til Getsemane-hagen. Stor og full skinte påskemånen fra en skyfri himmel. I byen med de mange pilegrimsteltene var alt stille og rolig. Bøyd under all verdens synd Jesus hadde hatt en alvorlig samtale med disiplene og hadde undervist dem om mange ting. Men da han nærmet seg Getsemane, ble han merkverdig taus. Han hadde ofte vært på dette stedet for å kunne være i stille ettertanke og bønn. Men aldri før hadde han vært så sorgtung som denne natten da han skulle kjempe sin siste kamp. Gjennom hele sitt liv på jorden hadde han vært i Guds nærhet. Når han kom i konflikt med mennesker som var inspirert av Satans ånd, kunne han si: «Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.” Men nå så det ut som han var blitt utestengt fra Guds nærhet som holdt ham oppe. Nå ble han regnet blant overtredere. Han måtte bære skylden for den falne menneskehet. All vår synd måtte legges på ham som selv var uten synd. Så fryktelig er synden for ham, og så tung er byrden av skyld han må bære, at han blir fristet til å frykte for at den for alltid vil lukke ham ute fra Faderens kjærlighet. Under følelsen av hvor forferdelig Guds vrede er overfor overtredelse, utbryter han: «Min sjel er tynget til døden av sorg.» Som de nærmet seg hagen, la disiplene merke til den forandring som skjedde med Mesteren. Aldri før hadde de sett ham så sorgtung og taus. Etter hvert som han gikk videre, ble han stadig mer sorgfull. Likevel våget de ikke å spørre ham om grunnen. Han vaklet som om han holdt på å falle. Da de nådde frem til hagen, så disiplene seg ivrig om etter stedet der han pleide å være alene for å hvile. Hvert eneste skritt han nå tok, var besværlig. Han stønnet høyt som om han led under presset av en forferdelig byrde. De som var med ham, måtte støtte ham to ganger, ellers ville han ha falt om. Ved inngangen til hagen etterlot Jesus alle disiplene unntatt tre, og påla dem å be for seg selv og for ham. Sammen med Peter, Jakob og Johannes gikk han bort til et mer ensomt sted. Disse tre disiplene var Jesu mest fortrolige venner. De hadde sett hans herlighet på Forklarelsens berg. De hadde sett Moses og Elia i samtale med ham, og de hadde hørt røsten fra himmelen. I sin siste store kamp ønsket Jesus nå å ha dem i nærheten. Ofte hadde de tilbrakt natten sammen med ham på dette stedet. Etter at de hadde våket og bedt en stund, pleide de sove uforstyrret et lite stykke fra ham. De sov til han vekket dem om morgenen for en ny dags virksomhet. Men nå ønsket han at de skulle tilbringe natten sammen med ham i bønn. Likevel kunne han ikke holde ut tanken på at de skulle være vitne til den sjeleangst han måtte gjennomgå. «Bli her og våk med meg,» sa han. 475

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

gitt sin menighet rike muligheter for at han med renter kan få igjen stor herlighet fra dem<br />

som er hans gjenløste, kjøpte eiendom. Han har utrustet sitt folk med evner og velsignelser<br />

så de kan åpenbare hans egen makt som er mer enn tilstrekkelig. Utstyrt med <strong>Kristi</strong><br />

rettferdighet er menigheten hans forrådshus, der hans barmhjertighets, nådes og kjærlighets<br />

rikdommer skal bli synlig for alle. Kristus ser på sitt folk i dets renhet og fullkommenhet<br />

som en lønn for sin ydmykelse og som en forøkelse av sin herlighet. Han er det store<br />

midtpunkt som all herlighet stråler ut fra.<br />

Med sterke, håpefulle ord avsluttet Jesus sin undervisning. Så øste han ut sin sjels byrde i<br />

bønn for disiplene. Han løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din<br />

Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. For du har gitt ham makt over alt som<br />

heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige<br />

liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.»<br />

Kristus hadde fullført den gjerningen han hadde fått å utføre. Han hadde herliggjort Gud<br />

på jorden og hadde åpenbart Faderen. Han hadde utvalgt dem som skulle fortsette hans<br />

gjerning blant menneskene. Og han sa: «Jeg er forherliget gjennom dem. Jeg blir ikke lenger<br />

i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn<br />

du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.» «Jeg ber ikke bare for dem, men også<br />

for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, ... jeg i<br />

dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg,<br />

og at du har elsket dem, slik du har elsket meg.»<br />

Med ord av en som har guddommelig myndighet overgir Kristus på denne måten sin<br />

utvalgte menighet i Faderens varetekt. Som en innvidd øversteprest går han i forbønn for sitt<br />

folk. Som en trofast hyrde samler han sin hjord i Den Allmektiges skygge på det sikre<br />

tilfluktsstedet. Han står foran den siste kampen mot Satan, og han er klar til å møte ham. Joh<br />

13,31-38; 14-17<br />

474

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!