Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
fremstilt som et vintre som Gud hadde plantet i løftets land. Jødene grunnet sitt håp om
frelse på at de var av Israels ætt. Men Jesus sa: Jeg er det virkelige vintre. Tro ikke at dere
kan få eie livet i Gud og bli arvinger til hans løfte fordi dere hører til Israel. Åndelig liv kan
dere bare få av meg. «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.» På
høydedragene i Palestina hadde vår himmelske Far plantet dette gode vintreet, og han var
selv vingårdsmannen. Mange ble tiltrukket av dette treet fordi det var så vakkert. De sa at
det var av himmelsk opprinnelse. Men for Israels ledere så det ut som et rotskudd av tørr
jord. De tok planten, knuste den og tråkket den ned med de vanhellige føttene sine. De ville
ødelegge den for alltid. Men den himmelske vingårdsmannen mistet aldri sin plante av syne.
Da menneskene mente at nå hadde de utryddet den, tok han den og plantet den igjen på den
andre siden av muren. Vinstokken skulle ikke lenger være synlig. Den var skjult for
menneskenes simple angrep. Men rankene av vintreet hang ut over muren. De skulle
representere vintreet. Gjennom dem kunne podekvister fremdeles bli forent med vintreet. De
har båret frukt, og det har vært en vinhøst som er blitt plukket av dem som har gått forbi.
«Jeg er vintreet, dere er grenene,» sa Jesus til disiplene. Selv om han nå skulle bli tatt fra
dem, ville deres åndelige forening med ham være uforandret. Grenens tilknytning til
vintreet, sa han, viser det forhold dere skal opprettholde med meg. Kvisten blir podet inn i
det levende vintreet. Den vokser seg inn i vinstokken fiber for fiber og åre for åre. Vintreets
liv blir grenens liv. Slik får de menneskene som var døde på grunn av sine misgjerninger og
synder, liv ved forbindelse med Kristus. Foreningen blir til ved tro på ham som en personlig
frelser. Synderen forener sin svakhet med Kristi styrke, sin tomhet med Kristi fylde og sin,
skrøpelighet med Kristi makt. Da har han Kristi sinn. Kristi menneskelighet har rørt ved vår
menneskelighet, og vår menneskelighet har rørt ved det guddommelige. Slik får mennesket
ved Den Hellige Ånd del i guddommelig natur. Mennesket blir akseptert gjennom Jesus.
Når denne forening med Kristus en gang er kommet i stand, må den holdes ved like.
Kristus sa: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv,
men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i
meg.» Dette er ikke noen tilfeldig berøring, ikke en av- og -på forbindelse. Grenen blir en
del av det levende vintreet. Det foregår en uhindret og ubrutt formidling av liv, styrke og
fruktbarhet fra roten til grenene. Grenen kan ikke leve atskilt fra vintreet, like lite kan dere
leve atskilt fra meg, sa Jesus. Det liv dere har mottatt fra meg, kan bare bli bevart ved et
stadig samfunn med meg. Uten meg kan dere ikke vinne over en eneste synd eller stå imot
en eneste fristelse.
«Bli i meg, så blir jeg i dere.» Å bli i Kristus betyr stadig å ta imot hans Ånd. Det er et liv
i uforbeholden overgivelse til hans tjeneste. Det må hele tiden være en åpen forbindelse
mellom mennesket og Gud. Grenen på vintreet må stadig hente sevje fra det levende
vintreet. Slik må vi klynge oss til Jesus og ved tro ta imot fra ham hans egen karakters
470