Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Ånd, men det er til ingen nytte for dem. De overgir seg ikke fullt ut til å bli veiledet og
behersket av Guds kraft.
Vi kan ikke bruke Den Hellige Ånd. Det er Ånden som må bruke oss. Gjennom Ånden
virker Gud i sitt folk «både å ville og å gjøre etter hans gode vilje».6 Men mange vil ikke
bøye seg for dette. De vil bestemme over seg selv. Dette er grunnen til at de ikke får den
himmelske gaven. Ånden gis bare til dem som ydmykt venter på Gud og er våkne for hans
ledelse og nåde. Gud venter at de skal be om og ta imot hans kraft. Denne velsignelsen er
blitt lovt. Når vi i tro gjør krav på den, bringer den alle andre velsignelser med seg. Den blir
tildelt i samsvar med Kristi nådes rikdom. Han er rede til å utruste hvert menneske etter dets
evne til å ta imot.
I sin tale til disiplene gjorde Jesus ingen sørgmodig hentydning til sine egne lidelser og
sin død. Hans siste gave til dem var et fredens testamente. «Fred etterlater jeg dere, min fred
gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og
motløshet.» Før de forlot salen i Jerusalem, ledet Jesus sine disipler i en lovsang. Stemmen
lød ikke som en sørgmodig klagesang. Det var påskesalmens frydefulle melodi som hørtes:
«Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer! For hans miskunn mot oss er stor.
Herrens trofasthet varer evig.”
Mot Getsemane
Etter salmesangen gikk de ut. De banet seg vei gjennom gatene som var fulle av folk, og
fortsatte ut gjennom byporten i retning mot Oljeberget. De beveget seg langsomt, og hver av
dem var opptatt med sine egne tanker. Da de nærmet seg Oljeberget, sa Jesus med den
dypeste sorg: «I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg
vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.”
Disiplene lyttet med sorg og undring. De mintes hvordan mange ble forarget og vendte
seg bort fra Jesus da han i synagogen i Kapernaum talte om seg selv som livets brød. Men
de tolv hadde ikke vist seg troløse. Den gangen hadde Peter, som talte på vegne av de andre,
gitt uttrykk for sin troskap mot Kristus. Da hadde Jesus sagt: «Har jeg ikke utvalgt dere
tolv? Og en av dere er en djevel.” Under nattverden sa Jesus at en av de tolv skulle forråde
ham, og at Peter ville fornekte ham. Men nå innbefattet han dem alle.
Nå høres Peters stemme mens han protesterer voldsomt: «Om så alle vender seg fra deg,
skal ikke jeg gjøre det.» Oppe på salen hadde han uttalt: «Jeg vil gi livet mitt for deg.» Jesus
hadde advart ham om at han samme natt ville fornekte sin frelser. Nå gjentok han
advarselen: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte
meg tre ganger.» Men Peter forsikret med enda større iver: «Om jeg så skal dø meg deg, vil
jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle. 10 I sin selvtillit benektet de den gjentatte
468