Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kristus fortsatte med å si: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal
også gjøre de gjerninger jeg gjør.» Han ønsket inderlig at disiplene måtte forstå hvorfor hans
guddommelighet var forent med menneskelighet. Han kom til verden for å åpenbare Guds
herlighet, så menneskene kunne bli løftet opp ved dens kraft. Gud hadde åpenbart seg i ham,
så han kunne åpenbare seg i dem. Jesus viste ingen evner og utøvde ingen kraft som
mennesker ikke kan ha gjennom tro på ham. Hans fullkommenhet som menneske kan alle
hans etterfølgere. eie hvis de vil være underkastet Gud slik som Jesus var.
«Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.» Med dette
mente han ikke at disiplenes gjerning ville være mer opphøyet enn hans, men den ville nå
videre ut. Han hentydet ikke bare til mirakler, men til alt som ville finne sted under Den
Hellige Ånds virksomhet.
Etter Jesu himmelfart ble disiplene klar over at hans løfte ble oppfylt. Det som skjedde i
forbindelse med Kristi korsfestelse, oppstandelse og himmelfart, var levende realiteter for
dem. De så at profetiene var blitt bokstavelig oppfylt. De gransket Den Hellige skrift og tok
imot dens undervisning med en tro og forvissning som var ukjent tidligere. De visste at den
guddommelige læreren var alt det han hadde gjort krav på å være. Når de fortalte om sine
erfaringer og opphøyde Guds kjærlighet, ble menneskene bløtgjort og beseiret, og mange
trodde på Jesus.
Kristi løfte til disiplene er et løfte til hans menighet helt til tidens slutt. Det var ikke Guds
hensikt at hans underfulle plan for å frelse menneskene bare skulle ha ubetydelige resultater.
De som vil ta fatt på arbeidet, må ikke stole på det de selv kan utføre, men på hva Gud kan
gjøre for og gjennom dem, og de vil uten tvil få se at hans løfte blir oppfylt. «Han skal gjøre
større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.»
Enda hadde. disiplene ikke kjennskap til Jesu ubegrensede hjelpemidler og makt. Han sa
til dem: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.» Han forklarte at hemmeligheten til
fremgang ville være å be om styrke og nåde i hans navn. Han ville være til stede hos
Faderen og gå i forbønn for dem. Den bønnen som blir bedt i ydmykhet, legger han frem
som sitt eget ønske på vegne av den som ber. Hver oppriktig bønn blir hørt i himmelen. Den
er kanskje ikke uttrykt på en flytende måte, men hvis hjertet er med i den, vil den stige opp
til helligdommen hvor Jesus gjør tjeneste. Han vil bringe den frem for Faderen uten et
eneste klosset, stammende ord, men skjønn og velluktende av hans egen fullkommenhets
røkelse.
Bønn i Jesu navn
Oppriktighetens og rettskaffenhetens sti er ikke fri for hindringer, men i hver
vanskelighet skal vi se en oppfordring til å be. Ingen har noen kraft som han ikke har fått fra
Gud. Kilden den kommer fra, er åpen for selv den svakeste. «Det dere ber om i mitt navn,
463