Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap forskende blikk, spurte han nå slik som de hadde gjort: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Med dypt alvor svarte Jesus: «Du har selv sagt det.» Judas, som er overrasket og forvirret over at han er avslørt, reiser seg raskt for å forlate salen. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre.» Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Det var natt for forræderen da han vendte seg bort fra Jesus og gikk ut i mørket. Før Judas tok dette steget, hadde det ikke vært umulig for ham å vende om. Men da han forlot sin Herre og sine meddisipler, var den endelige beslutning tatt. Han hadde gått over grensen. Forræderen avslørt Forunderlig langmodig hadde Jesus vært i sin handlemåte overfor denne personen som var fristet. Ikke noe som kunne gjøres for å frelse Judas, var blitt ugjort. Etter at Judas to ganger hadde inngått avtale om å forråde sin Herre, gav Jesus ham fremdeles anledning til å angre. Ved å lese det hemmelige forsett i forræderens sinn, gav Jesus ham det siste overbevisende vitnesbyrd om sin guddom. For den falske disippelen var dette det siste kall til omvendelse. Ingen innbydelse som Kristi guddommelig-menneskelige hjerte kunne gi, var blitt forsømt. Barmhjertighetens bølger, som ble slått tilbake av en ubøyelig stolthet, kom nå igjen i en enda sterkere tidevannsbølge av betvingende kjærlighet. Selv om Judas ble overrasket og skremt over avsløringen, ble han bare desto fastere i sitt forsett. Fra nattverdmåltidet gikk han ut for å fullbyrde sin forræderske gjerning. Jesus hadde også en barmhjertig hensikt med å uttale sitt ve over Judas. På den måten gav han disiplene det største beviset på at han var Messias. Han sa: «Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han». Hvis Jesus hadde forholdt seg taus, tilsynelatende uten å vite hva som skulle møte ham, kunne disiplene ha tenkt at deres mester ikke hadde guddommelig forutviten, og at han var blitt overrumplet og forrådt i hendene på den mordlystne hopen. Et år tidligere hadde Jesus sagt til disiplene at han hadde utvalgt tolv, og at en av dem var en djevel. Hans ord til Judas om hans forræderi ville nå vise at han hadde fullt kjennskap til det. Dette ville styrke troen hos Kristi sanne etterfølgere under hans ydmykelse. Når Judas møtte sin fryktelige skjebne, ville de huske det ve som Jesus hadde uttalt over ham. Jesus hadde også en annen hensikt. Han hadde ikke utelukket Judas fra sin tjeneste, selv om han visste at han var forræder. Disiplene forstod ikke hva han mente da han sa ved fotvaskingen: «Dere er rene men ikke alle.» Heller ikke skjønte de hva han mente da han sa ved bordet: «Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.” Men senere, da hans mening var blitt klarlagt, fikk de noe å tenke på med hensyn til Guds tålmod og barmhjertighet overfor den som har begått de største feilgrep. Også Judas 456

Kristi Lidenskap Selv om Jesus helt fra begynnelsen kjente Judas, vasket han føttene hans, og forræderen fikk den forrett å være sammen med Jesus og ta del i nattverden. En langmodig frelser gjorde alt han kunne for å få synderen til å ta imot ham, vende om og bli renset for syndens urenhet. Dette er et eksempel for oss. Når vi mener at noen farer vill og gjør synd, skal vi ikke holde oss borte fra dem. Vi må ikke tankeløst vende ryggen til dem og dermed overlate dem som et bytte for fristelse eller drive dem over i Satans leir. Dette er ikke Kristi fremgangsmåte. Det var fordi disiplene feilet og for vill at han vasket føttene deres. Slik ble alle tolv, unntatt en, ledet til omvendelse. Kristi eksempel forbyr at noen utelukkes fra Herrens nattverd. Det er sant at åpenbar synd utelukker den skyldige. Det lærer Den Hellige Ånd klart.4 Men ut over dette må ingen felle dom. Gud har ikke overlatt til mennesker å si hvem som skal være til stede ved disse anledninger. For hvem kan lese hjertet? Hvem kan skille ugresset fra hveten? «Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken.» «Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis, forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod.» «For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens legeme, spiser og drikker seg selv til dom.” Alle er innbudt Når de troende samles for å feire disse anordninger, er det sendebud til stede som mennesker ikke ser. Det kan være en Judas i forsamlingen. I så fall er sendebud fra mørkets fyrste også der. For de holder seg nær til alle som nekter å bli ledet av Den Hellige Ånd. Himmelske engler er også til stede. Disse usynlige gjestene er med ved enhver slik anledning. I forsamlingen kan det også være personer som ikke i oppriktighet søker sannhet og hellighet, men som gjerne vil ta del i handlingen. Man bør ikke nekte dem å være med. Der er vitner som også var til stede da Jesus vasket føttene til disiplene og Judas. Det var andre enn bare mennesker som var vitne til det som da skjedde. Ved Den Hellige Ånd er Kristus til stede for å besegle det han selv har innstiftet. Han er der for å overbevise og mildne oss. Ikke et blikk, ikke en angerfull tanke unngår hans oppmerksomhet. Han venter på dem som angrer og føler seg knust. Alt er klart for å ta imot et slikt menneske. Han som vasket føttene til Judas, lengter etter å vaske bort syndens flekker fra hvert eneste menneske. Ingen bør holde seg borte fra nattverden fordi noen som er uverdige, kanskje er til stede. Hver Kristi etterfølger blir oppfordret til å ta del, og på den måten bære vitnesbyrd om at han eller hun tar imot Kristus som sin frelser. Ved disse sammenkomstene, som Kristus selv har fastsatt, møter han med sitt folk og styrker dem ved sitt nærvær. Selv om de som forretter ved handlingen, gjør det med uverdige hjerter og hender, er Kristus der for å tjene sine barn. Alle som i tro kommer til ham, vil bli rikt velsignet. Dette er guddommelige privilegier, og alle som forsømmer disse anledninger, vil lide tap. Om dem kan det med rette sies: «Dere er ikke alle rene.» 457

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

forskende blikk, spurte han nå slik som de hadde gjort: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Med<br />

dypt alvor svarte Jesus: «Du har selv sagt det.» Judas, som er overrasket og forvirret over at<br />

han er avslørt, reiser seg raskt for å forlate salen. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du<br />

vil gjøre.» Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Det var natt for<br />

forræderen da han vendte seg bort fra Jesus og gikk ut i mørket. Før Judas tok dette steget,<br />

hadde det ikke vært umulig for ham å vende om. Men da han forlot sin Herre og sine<br />

meddisipler, var den endelige beslutning tatt. Han hadde gått over grensen.<br />

Forræderen avslørt<br />

Forunderlig langmodig hadde Jesus vært i sin handlemåte overfor denne personen som<br />

var fristet. Ikke noe som kunne gjøres for å frelse Judas, var blitt ugjort. Etter at Judas to<br />

ganger hadde inngått avtale om å forråde sin Herre, gav Jesus ham fremdeles anledning til å<br />

angre. Ved å lese det hemmelige forsett i forræderens sinn, gav Jesus ham det siste<br />

overbevisende vitnesbyrd om sin guddom. For den falske disippelen var dette det siste kall<br />

til omvendelse. Ingen innbydelse som <strong>Kristi</strong> guddommelig-menneskelige hjerte kunne gi,<br />

var blitt forsømt. Barmhjertighetens bølger, som ble slått tilbake av en ubøyelig stolthet,<br />

kom nå igjen i en enda sterkere tidevannsbølge av betvingende kjærlighet. Selv om Judas<br />

ble overrasket og skremt over avsløringen, ble han bare desto fastere i sitt forsett. Fra<br />

nattverdmåltidet gikk han ut for å fullbyrde sin forræderske gjerning.<br />

Jesus hadde også en barmhjertig hensikt med å uttale sitt ve over Judas. På den måten<br />

gav han disiplene det største beviset på at han var Messias. Han sa: «Nå sier jeg dere dette<br />

før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han». Hvis Jesus hadde<br />

forholdt seg taus, tilsynelatende uten å vite hva som skulle møte ham, kunne disiplene ha<br />

tenkt at deres mester ikke hadde guddommelig forutviten, og at han var blitt overrumplet og<br />

forrådt i hendene på den mordlystne hopen. Et år tidligere hadde Jesus sagt til disiplene at<br />

han hadde utvalgt tolv, og at en av dem var en djevel. Hans ord til Judas om hans forræderi<br />

ville nå vise at han hadde fullt kjennskap til det. Dette ville styrke troen hos <strong>Kristi</strong> sanne<br />

etterfølgere under hans ydmykelse. Når Judas møtte sin fryktelige skjebne, ville de huske<br />

det ve som Jesus hadde uttalt over ham.<br />

Jesus hadde også en annen hensikt. Han hadde ikke utelukket Judas fra sin tjeneste, selv<br />

om han visste at han var forræder. Disiplene forstod ikke hva han mente da han sa ved<br />

fotvaskingen: «Dere er rene men ikke alle.» Heller ikke skjønte de hva han mente da han sa<br />

ved bordet: «Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.” Men senere, da hans mening var<br />

blitt klarlagt, fikk de noe å tenke på med hensyn til Guds tålmod og barmhjertighet overfor<br />

den som har begått de største feilgrep.<br />

Også Judas<br />

456

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!