Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 72 - Nattverden - et minnemåltid «I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. Kristus levde i overgangen mellom to systemer og de to store høytider som var knyttet til dem. Han - det plettfrie Guds lam - var i ferd med å fremstille seg selv som et syndoffer. Dermed ville han gjøre slutt på det system med forbilder og seremonier som i fire tusen år hadde pekt frem til hans død. Da han spiste påskelammet sammen med disiplene, innstiftet han i stedet den tjenesten som skulle være et minne om hans store offer. Jødenes nasjonale høytid skulle forsvinne for alltid. Den tjenesten Kristus innstiftet, skulle overholdes av hans etterfølgere i alle land og gjennom alle tider. Påsken ble innført som en høytid til minne om Israels utfrielse fra trelldommen i Egypt. Gud hadde bestemt at beretningen om den skulle gjentas år etter år når barna spurte hva meningen var med denne anordningen. Slik skulle den mirakuløse utfrielsen bevares i friskt minne hos alle. Herrens nattverd ble gitt til minne om den store utfrielsen som var et resultat av Kristi død. Denne anordningen skal feires til han kommer igjen i kraft og herlighet. Den er det middel som skal holde hans store gjerning for oss levende i vår bevissthet. Påskefesten på Jesu tid På den tiden da utfrielsen fra Egypt fant sted, spiste Israels folk påskelammet stående, reisekledde og med staven i hånden, klar til å dra ut. Den måten de feiret dette på, var i samsvar med situasjonen de var i. De var i ferd med å bli jaget ut av Egypt og skulle ta fatt på en besværlig og vanskelig reise gjennom ørkenen. Men på Kristi tid var forholdene annerledes. Da var de ikke i ferd med å bli drevet ut av et fremmed land, men bodde i sitt eget. I samsvar med den fred og hvile de nå hadde oppnådd, nøt de påskemåltidet i en mer avslappet stilling. Hvilebenker var plassert rundt bordet, og gjestene lå på dem mens de hvilte på den venstre armen og hadde høyre hånd fri til å spise med. Slik kunne en gjest legge hodet mot brystet til den som lå nærmest. Og føttene som vendte mot ytterkanten av benken, kunne bli vasket av en som gikk langsmed. Nattverden blir innstiftet Kristus er fremdeles ved bordet som er dekket til påskemåltid. De små usyrede brødene som hører påsken til, er der foran ham. Den ugjærede påske vinen står på bordet. Disse symbolene gjør Kristus bruk av som en fremstilling av sitt eget lytefrie offer. Ikke noe som var blitt skjemt ved gjæring, symbolet på synd og død, kunne fremstille «Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte».2 454
Kristi Lidenskap Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og et det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Forræderen Judas var til stede ved nattverden. Han tok imot symbolene på Jesu brutte legeme og hans utøste blod, og han hørte ordene: «Gjør dette til minne om meg!» Mens forræderen satt der like ved siden av Guds lam, ruget han over sine egne skumle hensikter og kjælte for sine dystre, hevngjerrige tanker. «En av dere skal forråde meg» Under fotvaskingen hadde Kristus gjort det klart at han forstod hva som bodde i Judas. «Dere er ikke alle rene,» hadde han sagt. Denne uttalelsen overbeviste den falske disippelen om at Jesus kjente til hans hemmelige planer. Nå snakket Jesus rett ut. Mens de satt ved bordet, sa han mens han så på disiplene: «Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Den Hellige skrift må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.» Selv ikke nå mistenkte disiplene Judas. Men de så at Jesus bar preg av å være dypt bekymret. Det var som om en sky senket seg over dem alle, en forutanelse om at noe forferdelig var i ferd med å skje. Men de skjønte ikke hva. Mens de spiste i taushet, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Dette gjorde at de ble grepet av forbauselse og bestyrtelse. De fattet ikke hvordan noen av dem kunne handle forrædersk mot deres guddommelige lærer. Hvorfor skulle de forråde ham - og til hvem? Hvem kunne tenke slik? Det kunne sikkert ikke være en av de utvalgte tolv, de som fremfor alle andre hadde fått lytte til Jesu undervisning, som hadde hatt del i hans underfulle kjærlighet, og som han hadde brydd seg så mye om at han hadde ført dem inn i nært samfunn med ham selv. Da de ble klar over betydningen av det han sa, og husket på at hvert eneste ord var sant, ble de redde og mistet all selvtillit. De begynte å granske sine egne hjerter for å finne ut om de huset en eneste tanke mot Mesteren. Den ene etter den andre spurte med den mest smertefulle sinnsbevegelse: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men Judas satt taus. Til slutt spurte Johannes i dyp fortvilelse: «Herre, hvem er det?» Jesus svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Disiplene hadde nøye gransket ansiktsuttrykkene til hverandre da de spurte: «Det er vel ikke meg, Herre?» Judas’ taushet gjorde at alles blikk ble vendt mot ham. I forvirringen som oppstod, hadde Judas ikke hørt hva Jesus svarte Johannes. Men for å unngå disiplenes 455
- Page 412 and 413: Kristi Lidenskap Kapittel 65 - I si
- Page 414 and 415: Kristi Lidenskap Etter en stund vå
- Page 416 and 417: Kristi Lidenskap øversteprestens h
- Page 418 and 419: Kristi Lidenskap de utakknemlige vi
- Page 420 and 421: Kristi Lidenskap dere som tror. Men
- Page 422 and 423: Kristi Lidenskap Kapittel 66 - Ny k
- Page 424 and 425: Kristi Lidenskap hovedsak. På grun
- Page 426 and 427: Kristi Lidenskap Kristi ord brakte
- Page 428 and 429: Kristi Lidenskap som et ekko. Men m
- Page 430 and 431: Kristi Lidenskap den som Moses hadd
- Page 432 and 433: Kristi Lidenskap for en stund føre
- Page 434 and 435: Kristi Lidenskap behandlet som util
- Page 436 and 437: Kristi Lidenskap Snart skulle det
- Page 438 and 439: Kristi Lidenskap Kapittel 68 - I de
- Page 440 and 441: Kristi Lidenskap det og få evig li
- Page 442 and 443: Kristi Lidenskap uttalte dette, og
- Page 444 and 445: Kristi Lidenskap skal villede mange
- Page 446 and 447: Kristi Lidenskap dit ut, eller: «H
- Page 448 and 449: Kristi Lidenskap å gi verden evang
- Page 450 and 451: Kristi Lidenskap var den første so
- Page 452 and 453: Kristi Lidenskap i naturen, og de h
- Page 454 and 455: Kristi Lidenskap Det er fordi dette
- Page 456 and 457: Kristi Lidenskap Denne siste kvelde
- Page 458 and 459: Kristi Lidenskap Da Judas valgte si
- Page 460 and 461: Kristi Lidenskap I liv og lære har
- Page 464 and 465: Kristi Lidenskap forskende blikk, s
- Page 466 and 467: Kristi Lidenskap Hva nattverden bet
- Page 468 and 469: Kristi Lidenskap Når vi betrakter
- Page 470 and 471: Kristi Lidenskap Det er ikke mange
- Page 472 and 473: Kristi Lidenskap vil jeg gjøre, s
- Page 474 and 475: Kristi Lidenskap Hva Den Hellige Å
- Page 476 and 477: Kristi Lidenskap Ånd, men det er t
- Page 478 and 479: Kristi Lidenskap fremstilt som et v
- Page 480 and 481: Kristi Lidenskap Det store ønske s
- Page 482 and 483: Kristi Lidenskap gitt sin menighet
- Page 484 and 485: Kristi Lidenskap Den første bønne
- Page 486 and 487: Kristi Lidenskap time? Våk og be o
- Page 488 and 489: Kristi Lidenskap hadde bedt tre gan
- Page 490 and 491: Kristi Lidenskap soldatene holdt ha
- Page 492 and 493: Kristi Lidenskap Kristus leste pres
- Page 494 and 495: Kristi Lidenskap Aller først mått
- Page 496 and 497: Kristi Lidenskap «Er du Messias?»
- Page 498 and 499: Kristi Lidenskap Da Kaifas rev klæ
- Page 500 and 501: Kristi Lidenskap unaturlig. Hans ha
- Page 502 and 503: Kristi Lidenskap Om deres argumente
- Page 504 and 505: Kristi Lidenskap Judas var høyt ak
- Page 506 and 507: Kristi Lidenskap bort fra de viktig
- Page 508 and 509: Kristi Lidenskap Judas ropte igjen:
- Page 510 and 511: Kristi Lidenskap som viste deres ir
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og<br />
et det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den!<br />
For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det<br />
sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker<br />
den ny sammen med dere i min Fars rike.» Forræderen Judas var til stede ved nattverden.<br />
Han tok imot symbolene på Jesu brutte legeme og hans utøste blod, og han hørte ordene:<br />
«Gjør dette til minne om meg!» Mens forræderen satt der like ved siden av Guds lam, ruget<br />
han over sine egne skumle hensikter og kjælte for sine dystre, hevngjerrige tanker.<br />
«En av dere skal forråde meg»<br />
Under fotvaskingen hadde Kristus gjort det klart at han forstod hva som bodde i Judas.<br />
«Dere er ikke alle rene,» hadde han sagt. Denne uttalelsen overbeviste den falske disippelen<br />
om at Jesus kjente til hans hemmelige planer. Nå snakket Jesus rett ut. Mens de satt<br />
ved bordet, sa han mens han så på disiplene: «Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet<br />
hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Den Hellige skrift må oppfylles: Den som spiser mitt<br />
brød, viste meg hælen.»<br />
Selv ikke nå mistenkte disiplene Judas. Men de så at Jesus bar preg av å være dypt<br />
bekymret. Det var som om en sky senket seg over dem alle, en forutanelse om at noe<br />
forferdelig var i ferd med å skje. Men de skjønte ikke hva. Mens de spiste i taushet, sa Jesus:<br />
«Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Dette gjorde at de ble grepet av<br />
forbauselse og bestyrtelse. De fattet ikke hvordan noen av dem kunne handle forrædersk<br />
mot deres guddommelige lærer. Hvorfor skulle de forråde ham - og til hvem? Hvem kunne<br />
tenke slik? Det kunne sikkert ikke være en av de utvalgte tolv, de som fremfor alle andre<br />
hadde fått lytte til Jesu undervisning, som hadde hatt del i hans underfulle kjærlighet, og<br />
som han hadde brydd seg så mye om at han hadde ført dem inn i nært samfunn med ham<br />
selv.<br />
Da de ble klar over betydningen av det han sa, og husket på at hvert eneste ord var sant,<br />
ble de redde og mistet all selvtillit. De begynte å granske sine egne hjerter for å finne ut om<br />
de huset en eneste tanke mot Mesteren. Den ene etter den andre spurte med den mest<br />
smertefulle sinnsbevegelse: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men Judas satt taus. Til slutt<br />
spurte Johannes i dyp fortvilelse: «Herre, hvem er det?» Jesus svarte: «En som har dyppet i<br />
fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet<br />
om ham; men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket<br />
om han aldri var født.»<br />
Disiplene hadde nøye gransket ansiktsuttrykkene til hverandre da de spurte: «Det er vel<br />
ikke meg, Herre?» Judas’ taushet gjorde at alles blikk ble vendt mot ham. I forvirringen som<br />
oppstod, hadde Judas ikke hørt hva Jesus svarte Johannes. Men for å unngå disiplenes<br />
455