Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 72 - Nattverden - et minnemåltid
«I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt
legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet
og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til
minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner
dere Herrens død, inntil han kommer. Kristus levde i overgangen mellom to systemer og de
to store høytider som var knyttet til dem. Han - det plettfrie Guds lam - var i ferd med å
fremstille seg selv som et syndoffer. Dermed ville han gjøre slutt på det system med
forbilder og seremonier som i fire tusen år hadde pekt frem til hans død. Da han spiste
påskelammet sammen med disiplene, innstiftet han i stedet den tjenesten som skulle være et
minne om hans store offer. Jødenes nasjonale høytid skulle forsvinne for alltid. Den
tjenesten Kristus innstiftet, skulle overholdes av hans etterfølgere i alle land og gjennom alle
tider.
Påsken ble innført som en høytid til minne om Israels utfrielse fra trelldommen i Egypt.
Gud hadde bestemt at beretningen om den skulle gjentas år etter år når barna spurte hva
meningen var med denne anordningen. Slik skulle den mirakuløse utfrielsen bevares i friskt
minne hos alle. Herrens nattverd ble gitt til minne om den store utfrielsen som var et resultat
av Kristi død. Denne anordningen skal feires til han kommer igjen i kraft og herlighet. Den
er det middel som skal holde hans store gjerning for oss levende i vår bevissthet.
Påskefesten på Jesu tid
På den tiden da utfrielsen fra Egypt fant sted, spiste Israels folk påskelammet stående,
reisekledde og med staven i hånden, klar til å dra ut. Den måten de feiret dette på, var i
samsvar med situasjonen de var i. De var i ferd med å bli jaget ut av Egypt og skulle ta fatt
på en besværlig og vanskelig reise gjennom ørkenen. Men på Kristi tid var forholdene
annerledes. Da var de ikke i ferd med å bli drevet ut av et fremmed land, men bodde i sitt
eget. I samsvar med den fred og hvile de nå hadde oppnådd, nøt de påskemåltidet i en mer
avslappet stilling. Hvilebenker var plassert rundt bordet, og gjestene lå på dem mens de
hvilte på den venstre armen og hadde høyre hånd fri til å spise med. Slik kunne en gjest
legge hodet mot brystet til den som lå nærmest. Og føttene som vendte mot ytterkanten av
benken, kunne bli vasket av en som gikk langsmed.
Nattverden blir innstiftet
Kristus er fremdeles ved bordet som er dekket til påskemåltid. De små usyrede brødene
som hører påsken til, er der foran ham. Den ugjærede påske vinen står på bordet. Disse
symbolene gjør Kristus bruk av som en fremstilling av sitt eget lytefrie offer. Ikke noe som
var blitt skjemt ved gjæring, symbolet på synd og død, kunne fremstille «Kristi dyrebare
blod, blodet av et lam uten feil og lyte».2
454