Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
I liv og lære har Kristus gitt et fullkomment eksempel på den uselviske tjeneste som har
sitt opphav i Gud. Gud lever ikke for seg selv. Ved å skape verden, og ved å oppholde alle
ting, er han hele tiden i tjeneste for andre. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar
det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.” Dette ideal for tjeneste har Gud
overgitt til sin Sønn. Jesus skulle være den fremste blant mennesker, for at han ved sitt
eksempel skulle vise hva det betyr å tjene. Hele hans liv var under tjenestens lov. Han tjente
alle og hjalp alle. Slik etterlevde han Guds lov, og ved sitt eksempel viste han hvordan vi
skal etterleve den.
Igjen og igjen hadde Jesus forsøkt å stadfeste dette prinsippet blant disiplene. Da Jakob
og Johannes kom og bad om å bli de fremste, sa han: «Den som vil være stor blant dere, skal
være de andres tjener.” I mitt rike er det ikke plass for noen forrang og overhøyhet. Den
eneste storhet er ydmykhetens storhet. Den eneste utmerkelse består i å være til tjeneste for
andre.
Da Jesus hadde vasket disiplenes føtter, sa han: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har
gjort mot dere, skal også dere gjøre.» Med disse ordene innskjerpet han ikke bare
nødvendigheten av å vise gjestfrihet. Det betydde mer enn bare å vaske gjestenes føtter for å
fjerne støvet etter reisen. Han innstiftet her en hellig tjeneste. Ved vår Herres handling ble
denne ydmykhetens seremoni gjort til en hellig anordning. Disiplene skulle overholde den
for at de alltid skulle bevare minnet om hans lære om ydmykhet og tjeneste. Denne
handlingen innstiftet Kristus som en forberedelse for den hellige nattverd. Når stolthet,
uenighet og en kamp om å være den største får næring, kan hjertet ikke komme i samfunn
med Kristus. Da er vi ikke beredt til å få del i samfunnet med hans legeme og blod. Derfor
var det at Jesus sørget for at minnet om hans ydmykelse skulle feires først.
Når menigheten skal feire denne anordning, bør de huske disse ord av livets og
herlighetens herre: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre,
og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket
deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg
har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke
større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere
dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.»
Mennesket er tilbøyelig til å akte seg selv høyere enn sin neste, arbeide til egen fordel og
søke den høyeste plassen. Dette fører ofte til ond mistanke og en bitter innstilling. Hensikten
med denne anordning forut for Herrens nattverd, er å fjerne disse misforståelser, frigjøre
menneskene fra selviskhet, få dem ned fra selvopphøyelsens stylter til en hjertets ydmykhet
som får dem til å tjene sin neste. Den hellige vokteren fra himmelen er til stede ved denne
handling for å gjøre den til en stund med selvransakelse, overbevisning om synd og en
velsignet forvissning om syndenes forlatelse. Kristus er til stede med hele sin nåde for å
452