Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Da Judas valgte sin plass ved bordet, hadde han prøvd å skaffe seg førsteplassen, og som
tjener tok Jesus seg først av ham. Johannes, som Judas hadde følt så mye bitterhet mot,
måtte vente helt til slutt. Men Johannes tok ikke dette som et uttrykk for kritikk eller
nedvurdering.
Mens disiplene nøye fulgte med det Jesus gjorde, ble de dypt grepet. Da turen kom til
Peter, utbrøt han med forbauselse: «Herre, vasker du mine føtter?» Den fornedrelse Jesus
viste, knuste hans hjerte. Han var skamfull ved tanken på at det ikke var en av disiplene som
utførte denne tjenesten. Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det
siden.» Peter kunne ikke holde ut å se at hans Herre, som han trodde var Guds Sønn, utførte
en tjeners gjerning. Hele hans sjel protesterte mot denne ydmykelsen. Han fattet ikke at det
var derfor Kristus kom til verden. Kraftig og bestemt utbrøt han: «Aldri skal du vaske mine
føtter!»
Med høytidelig alvor sa Jesus til Peter: «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe
sammen.» Den tjenesten Peter avslo, var et forbilde på en høyere form for renselse. Jesus
var kommet for å vaske hjertet hans rent for synd. Når Peter nektet Jesus å vaske føttene
hans, avviste han den indre renselsen som var innbefattet i den ytre. I virkeligheten
forsmådde han sin Herre. Det er ikke ydmykende for Mesteren at vi lar ham arbeide for å
rense oss. Den sanneste form for ydmykhet består i at vi i takknemlighet tar imot alt han
gjør til vårt beste, og at vi oppriktig tjener Kristus.
Da Peter hørte ordene: «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,»
oppgav han sin stolthet og egenvilje. Han kunne ikke holde ut tanken på å bli skilt fra Jesus.
Det ville ha betydd døden for ham. Da utbrøt Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men
også hendene og hodet!» Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske
føttene.»
Disse ordene innbefatter mer enn kroppslig renhet. Kristus taler fremdeles om den indre
renselse som den ytre er et eksempel på. Den som hadde badet, var ren. Men føtter i
sandaler ble fort støvet og behøvde å bli vasket igjen. Slik var Peter og hans medbrødre blitt
vasket i den store kilden som var åpnet mot synd og urenhet. Jesus anerkjente dem som sine.
Men fristelse hadde ført dem ut i det onde, og de behøvde stadig hans rensende nåde. Da
Jesus bandt linkledet om seg for å vaske støvet av føttene deres, ønsket han nettopp ved
denne handling å vaske bort uenigheten, misunnelsen og stoltheten hos dem. Dette var langt
viktigere enn å vaske de støvete føttene. Med den innstilling de da hadde, var ingen av dem
skikket til samfunn med Kristus. Før de selv var blitt ydmyke og kjærlige, var de ikke beredt
til å ta del i påskemåltidet eller i den minnetjeneste Kristus var i ferd med å innstifte.
Hjertene måtte bli renset.
450