06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Kapittel 71 - Alles herre - alles tjener<br />

I en sal ovenpå i en bolig i Jerusalem satt Jesus til bords sammen med disiplene. De var<br />

kommet sammen for å feire påsken. Jesus ønsket å holde denne høytiden alene med de tolv.<br />

Han visste at hans time var kommet. Han var selv det sanne påskelam. På den dagen da<br />

påskemåltidet ble holdt og lammet spist, skulle han selv ofres. Det var like før han skulle<br />

tømme vredens beger. Snart måtte han ta imot den siste, lidelsesfylte dåp. Han hadde bare<br />

noen få timer igjen, og dem ville han benytte til gagn for sine kjære disipler.<br />

Jesus hadde levd hele sitt liv i uselvisk tjeneste, «ikke ... for å la seg tjene, men for selv å<br />

tjene».1 Det var dette han ville undervise om. Men enda hadde ikke disiplene lært dette. Ved<br />

dette siste påskemåltidet gjentok han det han hadde lært dem, og han gjorde det ved en<br />

symbolsk handling som for alltid preget det i deres sinn og hjerte. Samtalene mellom Jesus<br />

og disiplene var vanligvis preget av stille glede, og var høyt skattet av dem alle.<br />

Påskemåltidene hadde vært noe helt spesielt. Men denne gangen var det noe som trykket<br />

Jesus. Noe tungt hvilte på ham, og det var en skygge over ansiktet hans. Da han møtte<br />

disiplene på salen, merket de at det var noe som lå veldig tungt på ham. Selv om de ikke<br />

kjente årsaken til dette, følte de med ham i hans smerte.<br />

Sammen for siste gang<br />

Mens de var samlet rundt bordet, sa han med sorgfull stemme: «Jeg har lengtet inderlig<br />

etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise<br />

det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og<br />

sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av<br />

vintreets frukt før Guds rike er kommet.»<br />

Kristus visste at tiden var kommet da han skulle forlate verden og gå til sin Far. Likesom<br />

han hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem inntil enden. Han var nå i<br />

korsets skygge, og smerten pinte ham. Han visste at alle ville forlate ham i den stund da han<br />

ble forrådt, og at han ville dø på den mest ydmykende måte som forbrytere kunne bli utsatt<br />

for. Han kjente til utakknemligheten og grusomheten hos dem han var kommet for å frelse.<br />

Han visste hvor stort det offer var som han måtte gi, og at det for mange ville være<br />

forgjeves.<br />

Når han nå visste om alt det han gikk i møte, ville det være naturlig om han var blitt<br />

overveldet av tanken på sin egen ydmykelse og lidelse. Men han så på de tolv som hadde<br />

vært med ham, som sine egne, disse som ville bli etterlatt for å kjempe i verden etter at hans<br />

skam, sorg og smerte var over. Hans tanker om hva han selv måtte lide var alltid knyttet til<br />

disiplene. Han tenkte ikke på seg selv. Hans omsorg for dem var det som først og fremst<br />

opptok ham.<br />

447

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!