Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
De fattige blir daglig berøvet den undervisning de skulle ha om Guds velgjerninger. Gud
har lagt forholdene til rette for at de skulle bli tilgodesett med det som er nødvendig for
livets opphold. De blir tvunget til å føle den fattigdom som gjør livet tungt, og ofte blir de
fristet til misunnelse og ond mistanke. De som ikke selv har følt trykket av savn og nød,
behandler altfor ofte de fattige på en nedlatende måte, og lar dem føle at de blir betraktet
som mindreverdige.
Men Kristus ser alt sammen, og han sier: «Det var jeg som var sulten og tørst. Det var jeg
som var en fremmed. Det var jeg som var syk. Det var jeg som var i fengsel. Mens dere
gjorde dere til gode ved deres rikt dekkede bord, holdt jeg på å sulte i hjel i en elendig rønne
eller i en folketom gate. Mens dere hadde det godt i deres overdådige hjem, hadde jeg ikke
noe sted hvor jeg kunne hvile. Mens dere fylte deres garderobe med flotte klær, var jeg uten.
Mens dere moret dere, vansmektet jeg i fengsel.
Det var sparsomt det dere delte ut av brødsmuler til de stakkars menneskene som sultet.
Det var tynne og usle plagg dere gav bort til vern mot den bitende kulden. Tenkte dere da på
at dere gav det til herlighetens Herre? Hver eneste dag i deres liv var jeg hos dere i skikkelse
av disse ulykkelige menneskene. Men dere oppsøkte meg ikke. Dere ville ikke ha noe med
meg å gjøre. Jeg kjenner dere ikke.
I Jesu fotspor
For mange ville det være et stort privilegium å besøke de steder hvor Jesus var mens han
levde på jorden, å kunne gå der han gikk, betrakte den sjøen og områdene omkring hvor han
underviste folket, og se de høyder og daler som hans blikk så ofte hadde stanset ved. Men vi
behøver ikke dra til Nasaret, Kapernaum eller Betania for å gå i Jesu fotspor. Vi finner hans
fotspor ved sykesengen, i de fattiges hytter, i slumstrøkene i de store byene og alle steder
hvor det finnes mennesker som trenger hjelp. Vi går i Jesu fotspor ved å gjøre det Jesus
gjorde da han var på jorden.
Alle kan finne noe å gjøre. «De fattige har dere alltid hos dere,» sa Jesus. Ingen behøver
føle at det ikke er noe sted hvor de kan virke for ham. Millioner på millioner av mennesker
holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang
hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da ønske at de skulle gjøre for
oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver
av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: «Alt dere vil at andre skal
gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.” Jesus har gitt sitt liv for å opprette en
menighet som er i stand til å ha omsorg for mennesker som er nedtrykt av sorg og fristelser.
Mange troende kan være fattige, ulærde og ukjente. Men i Kristus kan de gjøre en gjerning i
hjemmet, i nabolaget, i menigheten og endog på fjernere felter. Resultatene av dette vil bli
like vidtrekkende som evigheten.
445