Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
i naturen, og de har gjort det som loven krever. Deres gjerninger vitner om at Den Hellige
Ånd har rørt ved dem, og Gud anerkjenner dem som sine.
Hvor overrasket og glade vil ikke de upåaktede blant folkene og blant hedningene bli når
de får høre Kristus si: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot
meg!» Hvilken glede vil ikke han føle som er den evige kjærlighet, når hans etterfølgere ser
opp med forbauselse og fryd over hans anerkjennende ord!
Kristi kjærlighet er ikke begrenset til noen bestemt gruppe. Han identifiserer seg med
hvert enkelt menneske. Han ble et medlem av den menneskelige familie for at vi skulle bli
medlemmer av den himmelske. Han er Menneskesønnen, og slik er han blitt en bror til
enhver av Adams sønner og døtre. Hans etterfølgere må ikke isolere seg fra de mange
menneskene omkring dem som holder på å gå fortapt. De er en del av menneskehetens store
vev, og himmelen ser på dem som brødre og søstre til så vel syndere som troende. Kristi
kjærlighet omfatter både de falne, de feilende og de syndige. Hver vennlig handling som blir
utført for å løfte opp et menneske som har falt, og enhver barmhjertighetsgjerning som blir
gjort, blir godtatt som gjort mot ham.
Himmelens engler blir sendt ut for å være til hjelp for dem som skal arve frelsen. Vi vet
ikke nå hvem de er. Det er ennå ikke åpenbart hvem som skal seire og få del i de helliges
arvelodd i lyset. Men himmelens engler ferdes på kryss og tvers over hele jorden mens de
prøver å trøste dem som sørger, beskytte dem som er i fare, og vinne menneskene for
Kristus. Ingen blir forsømt eller forbigått. Gud gjør ikke forskjell på folk. Han har samme
omsorg for alle de menneskene han har skapt.
Når du åpner døren for dem som lider og har nød, byr du usynlige engler velkommen. Du
innbyr himmelske vesener til å være dine gjester. De fører med seg en hellig atmosfære av
glede og fred. De kommer med lovprisning på sine lepper, og i himmelen lyder en
tilsvarende tone. Enhver barmhjertighetshandling får musikken til å klinge der. Faderen
regner de uselviske tjenere blant sine mest dyrebare skatter.
«Gå fra meg!»
De som står på Kristi venstre side, var ikke klar over sin skyld. De hadde forsømt ham
ved å forsømme de fattige og dem som led. Satan hadde forblindet dem, og de hadde ikke
innsett hva de skyldte sine med mennesker. De hadde vært opptatt av seg selv og brydde seg
ikke om andres behov. Gud har gitt de rike deres midler for at de skal kunne hjelpe og lindre
nøden hos dem som lider savn. Men altfor ofte er de likegyldige overfor andres trang. De
føler seg overlegne overfor de fattige og setter seg ikke inn i deres situasjon. De forstår ikke
den fattiges fristelser og kamper, og barmhjertigheten dør i deres hjerte. I kostbare boliger
og storslagne kirker lukker de rike seg inne, borte fra de fattige. De midler Gud har gitt dem
til velsignelse for dem som lider nød, blir brukt til å tilfredsstille hovmod og selviskhet.
444