Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
skal villede mange. Kristi ord ble oppfylt. I tiden mellom hans død og beleiringen av
Jerusalem fremstod det mange falske messiaser. Men denne advarselen gjelder også dem
som lever i vår tid. De samme bedrag som fant sted forut for Jerusalems ødeleggelse, har
gjentatt seg ned gjennom tidene, og vil gjøre det på ny.
«Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere
skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.» Før Jerusalems ødeleggelse
var det kamp om herredømmet. Keisere ble myrdet. De som man mente stod tronen
nærmest, ble drept. Det var krig og rykter om krig. «Dette må skje,» sa Jesus, «men ennå er
ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være
hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på
fødselsveene.»
Med andre ord: Når rabbinerne ser disse tegnene, vil de erklære dem for å være Guds
straffedommer over nasjonene fordi de holder hans utvalgte folk i trelldom. De vil si at disse
varsler er tegn på at Messias er i ferd med å komme. Men la dere ikke villede! Dette er
begynnelsen til Guds straffedommer. Folk har vært opptatt med seg selv. De har ikke angret
og vendt om så jeg kunne lege dem. De varsler de påpeker som tegn på utfrielse fra
trelldommen, er varsler om deres undergang.
Kristi etterfølgere forfulgt
«Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag
for mitt navns skyld. På denne tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate
hverandre.» De kristne måtte lide alt dette. Fedre og mødre forrådte sine barn. Barn forrådte
sine foreldre. Venner overgav venner til Det høye råd. Forfølgerne gjennomførte sin hensikt
ved å drepe Stefanus, Jakob og andre kristne.
Gjennom sine tjenere gav Gud det jødiske folk en siste anledning til å vende om. Han
åpenbarte seg gjennom sine vitner når de ble pågrepet, under forhør og når de ble fengslet.
Likevel ble det avsagt dødsdom over dem. De var slike som verden ikke var verd. Ved å
drepe dem korsfestet jødene Guds Sønn på ny. Slik vil det bli igjen. Myndighetene vil gi
lover for å begrense religionsfriheten. De vil tilvende seg en rett som ingen andre enn Gud
har. De vil mene at de kan tvinge samvittigheten, som Gud alene bør herske over. Alt nå er
de i ferd med å gjøre en begynnelse. Dette vil de fortsette med til de når en grense som de
ikke kan overskride. Gud vil gripe inn på vegne av sitt trofaste folk som retter seg etter hans
lov.
Hver gang forfølgelse finner sted, vil de som er vitne til den, ta standpunkt enten for
Kristus eller mot ham. De som viser medfølelse med dem som blir urettferdig dømt, viser
sin hengivenhet for Kristus. Andre tar anstøt fordi sannhetens prinsipper går på tvers av det
de selv praktiserer. Mange snubler og faller og forlater den tro som de engang forfektet. De
436