Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 69 - Jesu store endetidsprofeti
Jesu store endetidsprofeti
Jesu ord til prestene og rådsherrene: «Huset deres blir forlatt!” hadde skremt dem. De lot
som om de var likegyldige, men spørsmålet om betydningen av denne uttalelsen fortsatte å
uroe dem. En usynlig fare syntes å true. Var det mulig at dette praktfulle templet som var
nasjonens stolthet, snart skulle bli en ruinhaug? Også disiplene følte denne forutanelsen av
noe ondt, og de ventet spent og engstelig på en mer bestemt uttalelse av Jesus. Da de gikk ut
av templet sammen med ham, gjorde de ham oppmerksom på hvor vakkert og solid det var.
Steinene var av det reneste marmor, blendende hvite, og noen var av en nesten fabelaktig
størrelse. En del av muren hadde holdt stand under beleiringen av Nebukadnesars hær. Det
fullkomne murverket så ut som en eneste massiv steinblokk som var hogd hel ut fra
steinbruddet. Disiplene var ikke i stand til å fatte hvordan slike mektige murer kunne legges
i grus.
Hvilke usagte tanker kan i dette øyeblikket ha rørt seg i sinnet hos ham som folket
forkastet? Det var virkelig et imponerende syn han hadde foran seg. Men med sorg sa han:
Jeg ser det alt sammen. Bygningene er praktfulle. Dere peker på disse murene som synes å
være uforgjengelige. Men hør hva jeg sier: Det vil komme en dag da det ikke skal bli «stein
tilbake på stein; alt skal rives ned».
Jerusalems ødeleggelse og Kristi gjenkomst
Dette sa Jesus i påhør av mange mennesker. Men da han var blitt alene, kom Peter,
Johannes, Jakob og Andreas til ham mens han satt på Oljeberget. «Si oss,» sa de, «når skal
dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
I sitt svar skilte ikke Jesus mellom Jerusalems ødeleggelse og den store dagen når han
kommer igjen. Han lot omtalen av disse to begivenhetene flyte sammen. Hadde han
åpenbart de fremtidige begivenheter slik han så dem, ville disiplene ha vært ute av stand til å
tåle det. I barmhjertighet mot dem blandet han sammen beskrivelsen av de to store
krisesituasjoner og overlot til dem selv å utforske meningen. Når han henviste til Jerusalems
ødeleggelse, strakte hans profetiske tale seg lenger enn til denne begivenheten. Den nådde
helt ned til den siste verdensbrann på den dagen da Herren skal reise seg fra sitt sted for å
straffe verden for dens misgjerninger, og jorden skal åpenbare sin blodskyld og ikke lenger
dekke sine drepte. Hele denne fremstilling ble ikke bare gitt for disiplene, men for dem som
skulle komme til å oppleve de avsluttende scener av denne verdens historie.
Jesus sa til disiplene: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt
navn og si: «Jeg er Messias.» «Og de skal villede mange.» Falske messiaser vil stå frem og
påstå at de utfører mirakler. De erklærer at tiden for jødefolkets utfrielse er kommet, og de
435