Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
herliggjort. Jesus gikk med på å lide sjeleangst, han påtok seg offeret. Himmelens konge
samtykket i å lide som syndebæreren. «Far, la ditt navn bli forherliget,» sa han. Da han
uttalte dette, kom det et svar fra skyen som holdt seg svevende over hodet hans: «Jeg har
forherliget det, og skal igjen forherlige det.» Hele Kristi liv, fra krybben og til den stund da
disse ordene ble uttalt, hadde herliggjort Gud. I den kommende prøven ville hans
guddommelig-menneskelige lidelser i sannhet herliggjøre Faderens navn.
Da røsten lød, brøt et lys ut fra skyen og omgav Kristus. Det var som om Allmaktens
armer ble slått omkring ham likesom en ildmur. Folket betraktet dette med skrekk og
undring. Ingen våget å si noe. Uten et ord og mens de holdt pusten, stod alle der med øynene
festet på Jesus. Da Faderen hadde gitt sitt vitnesbyrd, løftet skyen seg og ble spredt. For en
stund var den synlige forbindelsen mellom Faderen og Sønnen brutt.
Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en
engel som talte til ham.» Men grekerne som hadde oppsøkt ham, så skyen og hørte røsten,
og de forstod at dette virkelig var Kristus. For dem ble han åpenbart som Guds utsending.
Guds røst hadde lydt ved Jesu dåp i begynnelsen av hans virksomhet, og igjen ved
forklarelsen på fjellet. Nå ved slutten av hans virksomhet lød den for tredje gang og ble hørt
av mange mennesker under særegne omstendigheter. Jesus hadde nettopp uttalt den mest
alvorlige sannhet om jødenes situasjon. Han hadde gitt sin siste appell og hadde uttalt
dommen over dem. Nå satte Gud igjen sitt segl på sin Sønns misjon. Han anerkjente ham
som Israel hadde forkastet. «Denne røsten lød ikke for min skyld,» sa Jesus, «men for
deres.» Dette var det største beviset på at han var Messias, Faderens bekreftelse på at Jesus
hadde sagt sannheten, at han var Guds Sønn.
Jesus taler om sin død
«Nå felles dommen over denne verden,» sa Jesus videre, «nå skal denne verdens fyrste
kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi
til kjenne hva slags død han skulle få. Dette er det avgjørende øyeblikk for verden. Hvis jeg
blir sonofferet for menneskenes synd, vil verden bli opplyst. Satans grep på menneskesjelen
vil bli brutt. Guds ødelagte bilde vil bli gjenopprettet i menneskeheten, og en familie av
troende vil til sist arve det himmelske hjem. Dette er resultatet av Kristi død. Jesus fortaper
seg i synet av de seierens vyer som rulles opp for hans blikk. Han ser korset, det grufulle,
vanærende kors med alle de redsler som følger med. Han ser det stråle i herlighet.
Men menneskets gjenløsning er ikke det eneste som blir fullbyrdet ved korset. Guds
kjærlighet blir åpenbart for hele universet. Denne verdens fyrste blir kastet ut. De anklager
som Satan har rettet mot Gud, blir gjendrevet. Den vanære som han har påført himmelen,
blir fjernet for all evighet. Kristus drar både engler og mennesker til seg. «Når jeg blir løftet
opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»Mange mennesker var samlet rundt Kristus da han
433