Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap Kapittel 68 - I den ytre forgård Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.» Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Grekere oppsøker Jesus På denne tiden så Kristi gjerning ut til å ende i et voldsomt nederlag. Han var den seirende part i striden med prestene og fariseerne, men det var tydelig at de aldri ville anerkjenne ham som Messias. Den endelige atskillelsen var kommet. For disiplene virket alt håpløst. Men Kristus nærmet seg fullendelsen av sitt verk. Den store begivenheten som angikk ikke bare den jødiske nasjon, men hele verden, var i ferd med å inntreffe. Da han hørte den ivrige bønnen: «Vi vil gjerne møte Jesus,» som var et ekko av ropet fra en hungrende verden, lyste ansiktet hans opp, og han sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.» I grekernes bønn så han et pant på resultatene av sitt store offer. Disse mennene kom vestfra for å treffe Jesus ved slutten av hans liv. På samme måten hadde vismennene kommet østfra ved begynnelsen av hans jordeliv. I tiden omkring Jesu fødsel var jødefolket så opptatt av sine egne ærgjerrige planer at de ikke visste om hans komme. Vismennene fra et fremmed land kom til krybben med sine gaver for å tilbe Jesus. Nå kom disse grekerne som representerte verdens nasjoner, stammer og folk, for å møte ham. Slik ville folk fra alle land og tidsaldrer bli dratt mot Kristi kors. Slik skal mange komme fra «øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket». 1 Grekerne hadde hørt om Kristi triumftog inn i Jerusalem. Noen mente, og hadde også spredt det rykte, at han hadde drevet prestene og rådsherrene bort fra templet, og at han skulle opprette Davids trone og regjere som Israels konge. Grekerne lengtet etter å få vite hva som var sannheten om hans misjon. «Vi vil gjerne møte Jesus,» sa de. De fikk sitt ønske oppfylt. Da Jesus fikk denne meldingen, oppholdt han seg i den delen av templet hvor alle andre enn jøder var nektet adgang. Men han gikk ut til grekerne i den ytre forgården og hadde en personlig samtale med dem. Timen var kommet da Kristus skulle herliggjøres. Han stod i korsets skygge, og grekernes ønske viste ham at det offer han stod i ferd med å bringe, ville føre mange sønner og døtre til Gud. Han visste at grekerne snart ville få se ham i en situasjon som de da ikke drømte om. De ville få se ham ved siden av Barabbas, en røver og morder, som ville bli frigitt i stedet for Guds Sønn. De ville få høre hvordan folket, som var inspirert av prestene og rådsherrene, traff sitt valg. Til spørsmålet: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» ville svaret lyde: «Han skal korsfestes!” 430

Kristi Lidenskap Ved at Jesus på denne måten gjorde soning for menneskenes synd, visste han at hans rike ville bli fullkommengjort og bre seg til hele verden. Han skulle være gjenoppretteren, og hans Ånd ville få overhånd. Et øyeblikk skuet han inn i fremtiden og hørte de stemmene som overalt i verden forkynte: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.” I disse fremmede så han pantet på en rik høst når skillemuren mellom jøder og hedninger ble fjernet. Da skulle alle nasjoner, tungemål og folk få høre budskapet om frelse. Forventningen om dette og fullbyrdelsen av hans håp kom til uttrykk i disse ordene: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.» Men måten som denne herliggjørelsen måtte foregå på, var aldri ute av Kristi sinn. Innsamlingen av hedningene skulle følge etter hans død som nå nærmet seg. Bare ved hans død kunne verden bli frelst. Likesom et hvetekorn måtte Guds Sønn legges i jorden og dø, bli gravlagt og gjemt for menneskers blikk. Men han skulle leve igjen. Lignelsen om hvetekornet Kristus talte om sin fremtid. Dette gjorde han ved hjelp av ting i naturen for at disiplene skulle kunne forstå det. Det virkelige resultat av hans misjon skulle oppnås ved hans død. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» Når hvetekornet faller i jorden og dør, spirer det og bærer frukt. Slik ville Kristi død resultere i frukt for Guds rike. I samsvar med loven i planteriket skulle liv bli resultatet av hans død. De som dyrker jorden, har stadig dette bildet foran seg. År etter år tar menneskene vare på det de har av korn, ved tilsynelatende å kaste bort den beste delen av det. En stund må det ligge skjult i jorden mens Herren våker over det. Så kommer spirene frem, deretter akset og så korn i akset. Men denne utviklingen kan ikke finne sted uten at kornet graves ned og blir dekket av jord. Det er skjult og tilsynelatende tapt. Sæden som er begravd i jorden, gir sin frukt, og i sin tid blir den selv sådd. På den måten blir avlingen mangfoldiggjort. Slik ville også Kristi død på Golgata bære frukt til evig liv. Å betrakte og grunne på dette offer vil bli den største herlighet for dem som er en frukt av det, og som derfor skal leve gjennom evige tider. Det hvetekornet som bevarer sitt eget liv, kan ikke frembringe noen frukt. Det blir bare det ene kornet. Hvis Kristus hadde villet, kunne han ha spart seg selv for døden. Men hadde han gjort det, ville han blitt alene, og han kunne ikke ha ført noen sønner og døtre til Gud. Bare ved å oppgi sitt liv kunne han gi liv til menneskeheten. Bare ved å legges i jorden for å dø kunne han bli såkornet som skulle gi den veldige avlingen - den tallrike skaren fra alle nasjoner, stammer, tungemål og folk som blir gjenløst til Gud. Jesus setter dette i sammenheng med læren om selvoppofrelse som alle bør tilegne seg: «Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge 431

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Kapittel 68 - I den ytre forgård<br />

Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.<br />

De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»<br />

Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus.<br />

Grekere oppsøker Jesus<br />

På denne tiden så <strong>Kristi</strong> gjerning ut til å ende i et voldsomt nederlag. Han var den<br />

seirende part i striden med prestene og fariseerne, men det var tydelig at de aldri ville<br />

anerkjenne ham som Messias. Den endelige atskillelsen var kommet. For disiplene virket alt<br />

håpløst. Men Kristus nærmet seg fullendelsen av sitt verk. Den store begivenheten som<br />

angikk ikke bare den jødiske nasjon, men hele verden, var i ferd med å inntreffe. Da han<br />

hørte den ivrige bønnen: «Vi vil gjerne møte Jesus,» som var et ekko av ropet fra en<br />

hungrende verden, lyste ansiktet hans opp, og han sa: «Timen er kommet da<br />

Menneskesønnen skal bli forherliget.» I grekernes bønn så han et pant på resultatene av sitt<br />

store offer.<br />

Disse mennene kom vestfra for å treffe Jesus ved slutten av hans liv. På samme måten<br />

hadde vismennene kommet østfra ved begynnelsen av hans jordeliv. I tiden omkring Jesu<br />

fødsel var jødefolket så opptatt av sine egne ærgjerrige planer at de ikke visste om hans<br />

komme. Vismennene fra et fremmed land kom til krybben med sine gaver for å tilbe Jesus.<br />

Nå kom disse grekerne som representerte verdens nasjoner, stammer og folk, for å møte<br />

ham. Slik ville folk fra alle land og tidsaldrer bli dratt mot <strong>Kristi</strong> kors. Slik skal mange<br />

komme fra «øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket».<br />

1<br />

Grekerne hadde hørt om <strong>Kristi</strong> triumftog inn i Jerusalem. Noen mente, og hadde også<br />

spredt det rykte, at han hadde drevet prestene og rådsherrene bort fra templet, og at han<br />

skulle opprette Davids trone og regjere som Israels konge. Grekerne lengtet etter å få vite<br />

hva som var sannheten om hans misjon. «Vi vil gjerne møte Jesus,» sa de. De fikk sitt ønske<br />

oppfylt. Da Jesus fikk denne meldingen, oppholdt han seg i den delen av templet hvor alle<br />

andre enn jøder var nektet adgang. Men han gikk ut til grekerne i den ytre forgården og<br />

hadde en personlig samtale med dem.<br />

Timen var kommet da Kristus skulle herliggjøres. Han stod i korsets skygge, og<br />

grekernes ønske viste ham at det offer han stod i ferd med å bringe, ville føre mange sønner<br />

og døtre til Gud. Han visste at grekerne snart ville få se ham i en situasjon som de da ikke<br />

drømte om. De ville få se ham ved siden av Barabbas, en røver og morder, som ville bli<br />

frigitt i stedet for Guds Sønn. De ville få høre hvordan folket, som var inspirert av prestene<br />

og rådsherrene, traff sitt valg. Til spørsmålet: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles<br />

Messias?» ville svaret lyde: «Han skal korsfestes!”<br />

430

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!