Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
som alle ser og priser i høye toner. De små plikter som blir utført med glede; de små gaver
som det ikke blir gjort noe vesen av, og som i menneskers øyne kan synes verdiløse, er ofte
de som står høyest i Guds øyne. Et trofast og kjærlig sinn er mer dyrebart for Gud enn den
kosteligste gave. Den fattige enken gav det hun hadde til livsopphold, for å kunne gjøre det
lille hun gjorde. Hun nektet seg selv maten for å kunne gi disse to småmyntene til den saken
hun elsket. Og hun gjorde det i tro og tillit til at hennes himmelske Far ikke ville se bort fra
hennes store nød. Det var denne uselviske holdning og barnlige tro som vant Jesu
anerkjennelse.
Blant de fattige er det mange som lengter etter å vise sin takknemlighet til Gud for hans
nåde og sannhet. Sammen med sine mer velstående trosfeller ønsker de inderlig å være med
å støtte hans sak. Disse menneskene må ikke bli avvist. De må få lov å legge de små gavene
sine i himmelens bank. Hvis disse tilsynelatende ubetydelige gaver blir gitt av et hjerte som
er fylt av kjærlighet til Gud, blir de til hellige, uvurderlige offergaver som vinner Guds
velvilje og velsignelse.
Da Jesus sa: «Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre,» talte han sant, ikke
bare om motivet, men om følgene av hennes gave. De «to småmynter, verd noen få øre», har
tilført Guds skattkammer en pengesum som er langt større enn pengebeløpene som de rike
jødene kom med. Innflytelsen av denne lille gaven har vært lik en vannstrøm, til å begynne
med ganske liten, men etter som den har flytt ned gjennom tidsaldrene, er den blitt bredere
og dypere. På tusen måter har den vært til hjelp for de fattige og til utbredelse av evangeliet.
Enkens eksempel på selvoppofrelse har virket igjen og igjen på tusener av mennesker i alle
land og gjennom alle tider. Det har talt både til rike og fattige, og deres offer har gjort
verdien av hennes gave så mye større. Guds velsignelse over enkens småmynter har gjort
dem til en kilde som har gitt store resultater. Slik er det med hver gave som blir gitt, og hver
handling som blir utført med et oppriktig ønske om at Gud må bli æret. Den blir en del av
Guds store plan. Ikke noe menneske kan beregne de gode følger den har.
Jesus fortsatte sine ve-rop over de skriftlærde og fariseerne: «Ve dere, blinde veiledere,
som sier: Å sverge ved templet betyr ingen ting, men å sverge ved gullet i templet, det
forplikter. Dere blinde dårer! Hva er størst: gullet, eller templet som gjør gullet hellig? Og
videre sier dere: Å sverge ved alteret betyr ingen ting, men å sverge ved offergaven som
ligger på alteret, det forplikter. Hvor blinde dere er! Hva er størst: offergaven, eller alteret
som gjør gaven hellig?»
De fordreide loven
Prestene tolket Guds krav etter sine egne falske og trange normer. De dristet seg til å
trekke nøyaktige skillelinjer når det gjaldt den forholdsmessige skyldeffekt av forskjellige
synder. Noen gikk de lett over, mens andre som kanskje hadde mindre betydning, ble
425